Historikk

Allerede på 1600-tallet utnyttet sagbruk kraften i Kragerøvassdraget. I 1899 kjøpte Aktieselskabet Kragerø Fossekompagni tre fosser i vassdraget med tanke på kraftutbygging. Arbeidet med dammen ved Dalsfossen ble satt i gang høsten 1900, og Tokevatnet ble regulert etter at dammen var ferdig i 1903.

I 1901 inngikk eier av fossefallet avtale med Kragerø kommune om levering av elektrisitet til alminnelig forsyning. Allerede før Dalsfos kraftverk var ferdig, var det derfor mange abon­nenter. Utbyggingsselskapet fikk imidlertid økonomiske problemer og startet derfor ikke byggingen av kraftstasjonen. Det tyske firmaet AEG (Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft) var på jakt etter kraftkilder for en karbidfabrikk. Et nytt selskap med navnet Norsk Elektrokemisk Aktieselskab (NEA) ble konstituert i 1906.

Aksje­majoriteten var tysk. Det var til dels sterk motstand mot at utlendinger skulle gis anledning til kjøp og utnyttelse av norske vannfall. Oppkjøpet av Dalsfos kom midt i den politiske striden om dette spørsmålet. Stortinget vedtok en konsesjonslov 10. juni 1906. Dagen før hadde NEA fått avslag på sin søknad. Den 5. juli samme år ga imidlertid regjeringen konsesjon med hjemmel i den nye loven. Dermed kunne selskapet sette i gang med bygging av Dalsfos kraftverk.

Kraftverket med tre like aggregater på til sammen rundt 5 MW sto ferdig i 1907. Forsommeren 1908 kunne strømmen settes på. Karbidfabrikken startet produksjonen kort tid etter. Under utbyggingen og den senere driften av kraftverket ble det etablert et lite samfunn på stedet med boliger, veier og broer.

Kraftverkene nedenfor Dalsfos er Tveitereidfoss, Langfoss, Vafos og Kammerfoss. Alle fire er fra 1950-tallet, Hvert av disse kraftverkene har en fallhøyde på seks til tretten meter. Installasjonene er på mellom 2 og 3 MW. Det er ingen magasiner nedstrøms Dalsfos kraftverk.

Dalsfos kraftverk er fredet og er en del av Statkrafts landsverneplan.