Teknisk utførelse

Utbyggingen omfatter en fallhøyde på rundt 62 meter. Med alle aggregatene i drift er det nå en slukeevne på 125 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er dammen med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Dammen ved inntaket er en massiv betongdam forblendet i stein. Største høyde er 16 meter, og lengden er rundt 160 meter. Dammen var ferdig i 1913.

Det er 19 luker i dammen – en bunnluke, fire reguleringsluker og 14 flomluker. Alle flomlukene er glideluker og har erstattet tidligere nåleløp. Fra dammen ble det bygd ei tømmerrenne med lengde på to kilometer forbi både inntaksområdet og kraftstasjonen. I dag er det bare rester igjen etter renna. Fra inntaket fører to tunneler fram til to fordelingsbasseng, hvorfra det i dag går fire rør ned til kraftstasjonen.

Kraftstasjonsbygningen er oppført i armert betong. Bygningen har tre etasjer. I 1954 ble omfattende arbeider med modernisering og fornyelse avsluttet, blant annet ombyggingen av generatorene. Installasjonen var da kommet opp i 35 MW, mens den midt på 1920-tallet var 23,5 MW. De opprinnelige turbinene var etter hvert skiftet ut. I dag har kraftverket åtte aggregater, alle med Francis-turbin levert av Kværner. Det er fem horisontale aggregater på 5 MW. De kom på plass i perioden 1925–49. Senere er kraftverket ble utvidet med tre vertikale aggregater i perioden 1960–74. De to eldste av disse er hver på 10 MW, og det siste er på 20 MW. De fem eldste generatorene er levert av ASEA. Den største av de tre nyeste er levert av National Industri, de to øvrige av NEBB. Driften av kraftverket er modernisert de senere årene.