Begrunnelse

Bøylefoss dokumenterer kombinasjonen av kraftutbygging og etablering av storindustri. For Arendalsdistriktet var virksomhetene med grunnlag i kraften fra Bøylefoss av stor betydning. Lokalt initiativ i kombinasjon med eksterne ressurser ga resultatet. Kraftverket ble bygd utelukkende med norsk kapital, og det var imponerende for et så stort anlegg på den tiden. Da Bøylefoss stod ferdig, var det med sine 35 000 hk ett av de største kraftanleggene i landet. Bare Svelgfoss ved Tinnelva, Tysso I i Tyssedal og Vemork på Rjukan var større.

Bøylefoss er et elvekraftverk. Sammenlignet med de fleste andre elvekraftverk fra denne perioden er det lang avstand fra inntaket til kraftstasjonen. De fleste andre elvekraftverkene har en mer konsentrert utførelse med bare en kort vannvei fra inntaket til turbinene. Sam Eyde var involvert i utbyggingen, og det er derfor ikke overraskende at det ble lagt vekt på arkitektur. Arkitekten Thorvald Astrup stod for formgivningen for flere av datidens kraftstasjonsbygninger. Kraftstasjonsbygningen viser anvendelsen av militærarkitekturstilen. Kraftstasjonen med permanentutstyr er godt bevart og vedlikeholdt. Det samme gjelder for dammen, som anskueliggjør dambygging på begynnelsen av 1900-tallet. Teknikk og dagens utgave av Bøylefoss kraftverk utgjør en del av norsk vannkrafthistorie som det er verdt å merke seg.