Publisert 26.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Landskap og miljø

Traseen er meget spesiell, særlig i den første delen. Fra kraftstasjonen innerst i Tafjord går ledningen i nordvestlig retning de første 47,6 km til Giskemo transformatorstasjon, og deretter videre vestover, via Holen transformatorstasjon, til Nørve transformatorstasjon utenfor Ålesund. Ledningen er til sammen 82,9 kilometer lang.

Fjorden, som preges av nesten loddrette fjellsider som stuper ned i vannet, krysses to ganger i løpet av de første 12 kilometerne. Fjorden krysses først nesten helt innerst i fjordarmen. Ledningen går derfra på sørsiden av fjorden, før den krysses på nytt ved Fjøra. Den første doble linjen fra 1923 ble så lagt på nedsiden av Syltefjellet mot nordsiden i fjorden, med spesialmaster i fjordveggen. Den steg deretter opp i Uriskaret i nesten 1200 m.o.h., før den ble lagt gjennom den trange Lillebotn og ned i Stordalen.

Da linje 3 og 4 ble bygget i 1950-årene, valgte man å legge traseen for disse rett over Syltefjellet i stedet for å gå ned i fjordveggen. Man ville også unngå de værutsatte områdene i Uriskaret og la derfor traseen over Lingestranda i Valldal. Ledningen fra 1979 fulgte samme trasé som den fra 1923, bortsett fra at man gikk rett over Syltefjellet i stedet for på nedsiden av dette.

Ledningene fra 1958 og 1979 møtes i Øvre Stordalen. Fra Stordal går de videre på nordsiden av Storfjorden, over Dyrkornfjellet til Giskemo i Ørskog. Linje 3 og 4 går videre rett vestover fra transformatorstasjonen på Giskemo, gjennom fjord- og kystlandskap, via Holen og til Nørve transformatorstasjon omkring 5 km øst for Ålesund sentrum.

Nørve transformatorstasjon
Ledningen tas i dag inn i Nørve transformatorstasjons anlegg fra 1959, bygget inn i en skjæring i fjellet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE