Teknisk utførelse
Ledningen fra Follafoss til Steinkjer er 22 km lang. Som nevnt var dette første etappe av hovedledningsnettet på 66 kV som ble satt i drift i 1923. Den ble bygget med dobbelt trådsett. På enkelte delstrekninger ble det i tillegg lagt på et trådsett for 20 kV.
Ledningen ble, i likhet med de øvrige med 66 kV spenning, i hovedsak bygget med impregnerte A-master av furu på betongfundamenter, og med kobbertråd, piggisolatorer og ståltraverser for dobbelt trådsett. Det ble brukt stålmaster over Beitstadsundet (også kalt Malmsundet og Rambergsundet) og Hammerleiret, samt mellom Lundleiret og Steinkjer transformatorstasjon. Over Beitstadsundet stilte havnemyndighetene krav om fri seilingshøyde på 50 m, slik at malmbåtene til og fra Fosdalen gruver lenger inne i sundet skulle kunne passere. Det medførte at de to bæremastene, som ble satt opp nesten nede ved sjøkanten, ble svært høye.
I årenes løp har det foregått en gradvis utskifting av både master, liner og isolatorer, og fra 1998 til 2000 ble hele ledningen unntatt spennet over Beitstadsundet bygget om. Over Hammerleiret ble det satt opp nye portalmaster av stål, mens det på resten av ledningen ble brukt vanlige H-master av impregnert furu eller limtre. Det er benyttet legert line Al 59-444 og enkelt trådsett, bortsett fra over Hammerleiret, der det er benyttet super Al 59-444. Hele luftledningen har i dag hengeisolatorer.
Fra Follafoss kraftverk ble ledningen lagt i en 1600 m lang kabel gjennom den nærmeste bebyggelsen, og det samme ble gjort på en 1800 m lang strekning fra Steinkjer transformatorstasjon og forbi bebyggelsen i Heggesåsen. Kablene er av type 3x1x1000mm2 TSLE. I dag er det bare ett trådsett (en kurs) på hele ledningen, bortsett fra i spennet over Beitstadsundet som har to trådsett i drift, med linetype FeAl 95-12/19.
Spennet over Beitstadsundet fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Mellom de to bæremastene, som er 78 meter høye tårnmaster, er det en spennvidde på 626 m. Forankringsmastene lenger inne på land på hver sin side av sundet, er henholdsvis 15 og 24 m høye, og spennvidden mellom dem er omtrent 1200 m. Mastene er fagverkskonstruksjoner av vinkelstål med bolter i knutepunktene, og med egne betongfundamenter for hvert bein. Mastene har avtagende tverrsnitt oppover mot toppen, og de har tre traverser, der linene som utgjør en kurs er hengt opp vertikalt på hver sin side av selve masten. I tårnmastene går det stigetrinn helt opp til toppen.
Under ombyggingen i 1998-2000 ble de gamle tårnmastene og forankringsmastene over Beitstadsundet nøye undersøkt. De var fortsatt i god stand og ble sandblåst og malt på nytt. Disse mastene er de eneste originale komponentene som er igjen av den opprinnelige ledningen mellom Follafoss og Steinkjer.
