Begrunnelse

Opprettelsen av fylkesverk var del av en begynnende regionalisering av elforsyningen i Norge i kjølvannet av første verdenskrig. Dette hadde blant annet sin bakgrunn i den teknologiske utviklingen som åpnet for større, regionale forsyningssystemer. Staten, som tidligere hadde støttet dannelsen av kommunale bygdekraftverk, la opp til en mer storskalaorientert elektrifiseringspolitikk, og det ble blant annet gitt støtte til egne vannbyggingsingeniører i fylkene. I Nord-Trøndelag ble fylkesingeniør Emil Astrup den drivende kraft i elektrifiseringsarbeidet.

Da Nord-Trøndelag opprettet sitt fylkeskommunale elektrisitetsverk i 1919, var det ett av de seks fylkene som gjorde det innen utgangen av 1920. De øvrige var Akershus, Aust-Agder, Vest- Agder, Buskerud og Troms. Først etter andre verdenskrig ble det igjen dannet nye elektrisitetsverk på fylkesnivå.

Å etablere fylkesforsyning var et stort løft for nordtrønderne, og det innebar investeringer som lå hinsides det fylkestinget vanligvis beskjeftiget seg med. Før avstemningen 21. juni 1919 uttalte statsforvalter Guldahl at dersom fylkestinget ga innstillingen sin fulle tilslutning ”vil jeg si at Nord- Trøndelag fylkesting i 1919 vil komme til å stå som et lysende eksempel med hensyn til god, gammel samfunnsånd for andre fylker og kommuner i vårt land, og ikke alene for nålevende slekt, men også for lange tider fremover”. ^{Krekling 1973: 48}

Siden den dagen har NTE bestått som et fylkeskommunalt selskap, og fylkesverket har gjennom alle årene vært en viktig samfunnsaktør i Nord- Trøndelag.

Follafoss kraftverk og overføringsledningene som ble satt i drift i 1923, var starten på den organiserte elektrisitetsforsyningen i fylket. Ledningen fra Follafoss til Steinkjer var den første delen av hovedledningsnettet på 66 kV som ble satt i drift, og den representerer således fylkesverkets pionertid. Selv om ledningen er blitt bygget om og ikke lenger har det opprinnelige mastebildet, følger den i hovedsak den opprinnelige traseen. Først i 1944- 1945 ble det igjen bygget 66 kV-ledninger, med forbindelsen mellom Namsos og det første kraftverket i Namsen, Fiskumfoss, som ble satt i drift høsten 1946.

Mastene i luftspennet over Beitstadsundet er de eneste originale komponentene som er igjen av den opprinnelige ledningen mellom Follafoss og Steinkjer, og de har derfor stor verdi som materielle spor fra denne pionertiden i fylket. På de øvrige 66 kVledningene som ble satt i drift samme år, er det heller ikke noe opprinnelig materiale igjen.

Fagverksmastene i stål over Beitstadsundet har verdi som kilde til kunnskap om mastekonstruksjoner for lange og høye spesialspenn. De er blant de eldste mastene i landet som fortsatt blir brukt til kraftoverføring. De slanke tårnmastene er et spektakulært syn der de rager høyt over vannspeilet, og de står som et symbol over fylkestingets ambisiøse mål i 1919 om å skaffe alle i fylket elektrisk kraft.

Follafoss kraftverk, som ledningen starter fra, er i seg selv et viktig kulturminne. Dette var det første kraftverket til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, og den monumentale kraftstasjonen i nyklassisistisk stil er meget godt bevart. Bygningen er, i likhet med transformatorstasjonene i Steinkjer, Åsen og Namsos, tegnet av Olaf Nordhagen, en av de store kraftverksarkitektene tidlig på 1900-tallet.