Markerte at NVEs sikringsarbeider mot flom og skred i Longyearbyen er ferdigstilt

Viktige tiltak for å beskytte Longyearbyen 

Etter de alvorlige snøskredene i 2015 og 2017 ble behovet for varige sikringstiltak i Longyearbyen tydelig. I samarbeid med Longyearbyen lokalstyre og Sysselmesteren på Svalbard, har NVE gjennomført en rekke tiltak for å beskytte byen mot flom og skred. 

– Selv om dette er en dag hvor vi markerer arbeidet som er gjort og det som ligger foran oss, går våre tanker fortsatt til de som ble rammet av det tragiske snøskredet i 2015, sier skred- og vassdragsdirektør i NVE, Brigt Samdal. 

Langsiktig sikkerhet for Longyearbyen 

Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte sikringstiltakene mot naturfare i Norge. 

– Vi ser allerede effekten av klimaendringer på Svalbard, og dette arbeidet er med på å gjøre Longyearbyen bedre rustet til å håndtere et klima i endring, sier Samdal. 

Sysselmesteren på Svalbard har fulgt arbeidet med skredsikring tett hele veien og vil framheve og takke for jobben som NVE har gjort.  
 
– Dette vil bidra til å beskytte befolkningen i Longyearbyen i generasjoner framover, sier sysselmester Lars Fause. 

Under markeringen torsdag 24. april var det samling rundt skredvollen hvor det ble lagt ned blomster til minne om de som omkom under skredet i 2015. Foto: NVE

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet var også til stede på arrangementet og talte på vegne av regjeringen. Foto: NVE 

Samler opp snøen og reduserer risikoen for flom 

For å beskytte Longyearbyen mot flom og skred har NVE blant annet gjennomført disse sikringstiltakene:  

• Langs fjellet Sukkertoppen er det satt opp 2000 meter med stive støtteforbygninger som hindrer snøras 
• En 400 meter lang og opptil seks meter høy skredvoll beskytter bebyggelsen mot snø- og jordskred 
• I Vannledningsdalen er det etablert 14 flomskrednett for å redusere risikoen for sørpeskred 
• Langs Longyearelva er det bygget permanente sikringstiltak for å kontrollere flomvann og erosjon 

Sikringstiltakene er bygget for å vare i minst 50 år. Den totale kostnaden for sikringsprosjektene er om lag 350 millioner kroner.  

I Vannledningsdalen er det satt opp 14 flomskrednett for å bremse sørpeskred, som er en økende trussel grunnet varmere klima og mer regn om vinteren. Nettene er konstruert for å holde tilbake masser, samtidig som de slipper gjennom vann. De er festet med 1000 stålankre som er boret opptil 9,5 meter ned i permafrosten. Foto: NVE 

Godt rustet for fremtiden 

I tillegg til sikringstiltakene har det blitt igangsatt flere initiativer for å fremme bærekraftig utvikling i Longyearbyen.  
 
– Samarbeid mellom lokale myndigheter, forskere og samfunnsaktører har vært avgjørende for å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene som klimaforandringene bringer, sier sektorleder for samfunnsutvikling i Longyearbyen lokalstyre, Anne Vera Skrivarhaug. 

Med disse tiltakene står Longyearbyen nå bedre rustet til å møte utfordringene med flom og skred i et klima i endring. Tiltakene gir økt trygghet for både innbyggere og besøkende.  

Regionsjef Knut Aune Hoseth er godt fornøyd med at sikringstiltakene i Longyearbyen nå er på plass. Foto: NVE