Det kan se ut som framtidens påsketurist må langt høyere til fjells for å få snø under skiene. Resultater fra NVEs forskere viser at rundt 1. april vil snøgrensen i nesten hele landet være i snitt 200-400 meter høyere i 2071-2100, enn i perioden 1971-2000.

Foto: Arne T. Hamarsland / NVE

Unntaket er Troms og Finnmark der stigningen i snøgrensen ventes å være fortsatt mindre enn 200 meter.

Funnene blir presentert i den nye rapporten Simulations of snow depth in Norway in a projected future climate (2071-2100)”

- Snø er en naturlig del av livet her i landet, og mange av oss setter pris på å oppsøke snø når vi har ferie og fri. I rapporten har vi derfor tatt for oss juleferien, vinterferien, påske og 17. mai, og sett på hvilke snødybder vi kan forvente oss rundt disse datoene, og hvor langt til fjells vi må dra for å få snø under skiene i perioden 2071-2100. Dette har selvsagt store variasjoner alt etter hvor vi er i landet, så vi har sett på hvert enkelt fylke for seg, forklarer snøforsker Tuomo Saloranta.

Han understreker at dette ikke må sees på som en værmelding for de fremtidige ferieperiodene, men hva vi kan vente oss hvis utslippene av klimagasser fortsetter i et såkalt middels utslippscenario. Les mer om utslippsscenarier i Klima i Norge 2100 .

I et varmere klima mot slutten av dette århundre ventes det mindre snø nesten overalt i Norge. Selv om det er alvorlig nok for alle som er glade i skigåing, spiller snøforholdene en viktig rolle for mange sektorer i samfunnet. Vinterturisme er et eksempel. I tillegg blir trafikkflyt både langs vei, på jernbane og på flyplasser påvirket av snøforholdene. Også for å planlegge vannkraftproduksjon må man vite hvor mye snø som er tilgjengelig, siden snøen omgjøres til vannkraft når den smelter og renner inn i kraftmagasinene.

- Vi i NVE er også helt avhengig av å ha god kunnskap om snøforholdene, blant annet for å lage gode varsel for fare for flom, jordskred og snøskred, sier Saloranta.

Simuleringsresultater viser at reduksjonen i snødyp vil bli størst i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. På rundt 1000 meters høyde kan vi i perioden 2071-2100 vente oss en gjennomsnittlig reduksjon på over 100 centimeter sammenlignet med perioden 1971-2000. Selv om det er mye snø å tære på i disse snørike fylkene, betyr denne reduksjonen likevel en stigning i snøgrensen på 300-500 meter.

I de mest befolkede områdene rundt Oslofjorden ventes snøgrensen å stige med 100-300 meter. Snødypet kan bli redusert med 20 -60 centimeter selv på de høyestliggende marka-områdene rundt 500-600 meter over havet.

I Troms og Finnmark er stigningen i snøgrensen ventet å være mindre enn 200 meter i fremtidens påske.

- Det vil fortsatt være en god del variasjon i snøforholdene fra år til år, men resultatene forteller at det gjennomsnittlig vil være mindre snø i fremtiden, sier Saloranta.

 

 

Figur: Gjennomsnittlig endring i høydemeter på snøgrensen i påsketiden fra 1971-2000 til 2071-2100 (blå linje). De grå linjene viser spredningen av resultater fra tre ulike klimamodeller. Snøgrensen er definert som høyden der det er mer enn 50 % barmark. Hele Østfold er ventet å være stort sett snøfri i påsketiden i 2071-2100 (grønn farge). Resultatene er basert på middels utslippscenario.

 

Om prosjektet:

I forskningsprosjektet “Better SNOW models for predictions of natural hazards and hydropower applications” (SNOWHOW) har NVEs forskere simulert hvordan snøforholdene i en fremtidig klima kan se ut. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Glommen og Laagen Brukseierforening, E-CO, Trøndelag Energiverk og HYDRO Energi.

I rapporten er det brukt resultater fra snømodellen seNorge som bestemmer daglig snøakkumulasjon og smelting utfra lufttemperatur, nedbør og solinnstråling.

 

Les hele rapporten med flere detaljer for hvert fylke i “Simulations of snow depth in Norway in a projected future climate (2071-2100)” http://publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_12.pdf