I vassdrag på Vestlandet der BKK har kraftverk, vil klimaendringene gi høyere kraftproduksjon, spesielt i vinterhalvåret. I år med mye nedbør og lite snø vil mer vann gå tapt for kraftprodusentene, og en mindre andel av nedbøren vil utnyttes til kraftproduksjon enn i dag.

- En analyse NVE har gjennomført, viser at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon. Vi ser imidlertid også at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap. Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.

 

Utnytter en mindre andel av nedbøren

Den nye NVE-rapporten «Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon» viser at økt nedbør fører til økt tilsig til kraftverkene utover i århundret. Vassdragene går fra å ha en tydelig tilsigstopp i forbindelse med snøsmeltingen på våren, til å få større deler av tilsiget utover høsten og vinteren mot slutten av århundret. Produksjonsøkningen kommer dermed i de kaldeste periodene av året.

- Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK.

De økte flomtapene gjør at mindre andel av tilsiget enn i dag vil bli utnyttet. Store variasjoner mellom år gjør det også vanskeligere å planlegge produksjonen.

Økte temperaturer mot slutten av århundret fører til at snøgrensa flytter seg oppover, og snømagasinet vil bli halvert. Snøen vil komme stadig senere og smelte stadig tidligere ettersom temperaturene øker. Vårflommene blir derfor mindre, og det vil bli mer regn på høst og vinter.

 

Reduserte flomtap på Østlandet

NVE har tidligere publisert en rapport om hvilke konsekvenser klimaendringene har for kraftproduksjon i Glommavassdraget. Den indikerer at produsentene i Glomma kan se fram til både økt tilsig og reduserte flomtap, og at kraftprodusentene i Glomma kan utnytte det økte tilsiget med dagens produksjonssystem.

Klimaendringene gjør at flomtapene ventes å synke i Glommavassdraget utover århundret, mens flomtapene altså øker i BKKs produksjonssystem. Andelen av tilsiget som utnyttes til kraftproduksjon er imidlertid høyere i BKKs kraftverk i dag, og den vil forbli høyere også mot slutten av århundret, sammenlignet med elvekraftverkene på Østlandet.