Publisert 03.08.2021

Høy kraftpris i Sør-Norge i 2. kvartal

Både kraftproduksjonen og kraftforbruket har vært høyt i andre kvartal. Kraftsituasjonen preges fortsatt av store prisforskjeller mellom de norske prisområdene. Kraftprisene sør i landet har vært rekordhøye for årstiden, mens Nord-Norge har hatt den laveste kraftprisen i Norden. Det viser NVEs kvartalsrapport for kraftsituasjonen.

Strandavatnet. Foto: Erik Due, NVE

Historisk høye kraftpriser i sør

Gjennomsnittlig hadde Øst- og Vest-Norge (NO1 og NO5) en kraftpris på ca. 47 øre/kWh i andre kvartal, mens Sørvest-Norge (NO2) hadde noe høyere kraftpris på 49 øre/kWh. For de sørlige prisområde er dette den høyeste kraftprisen for andre kvartal noen gang og dobbelt så høy som gjennomsnittet for andre kvartal for perioden 2010-2019.

- Årsaken til de høye kraftprisene i Sør-Norge er sammensatt. En viktig årsak er de økte kraftprisene i Europa. Norge og Norden et tett knyttet til det europeiske kraftmarkedet og kraftprisene der påvirker derfor de norske kraftprisene, forteller direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg

Kvartalsprisene i Tyskland har aldri vært høyere i andre kvartal. De økte kraftprisene i Europa skyldes hovedsakelig høye brensels- og CO2-kvotepriser.

- I andre kvartal har økt kvotepris og økte kull- og gasspriser drevet kraftprisene i Europa til et høyt nivå. Gjennom utenlandsforbindelser mot Europa påvirker dette kraftprisen her i Norge, påpeker Nordberg.

Lavere kraftpriser i nord

Nord-Norge hadde den laveste kraftprisen i Norden på 27 øre/kWh. Sammenlignet med kraftprisen for Nord-Norge mellom 2010-2019 var kraftprisen her rundt gjennomsnittet store deler av kvartalet. Unntaket var uke 17 og 18, i disse ukene var kraftprisen i Nord-Norge på nivå med de sørlige prisområdene. Midt-Norge hadde en kraftpris på 33 øre/kWh, som er 23 prosent høyere enn gjennomsnittet sammenlignet med 2010-2019.

- I store deler av kvartalet har vi sett en todelt kraftpris i Norge. Hvor Midt- og spesielt Nord-Norge har hatt en lavere kraftpris enn sør. Dette skyldes i stor grad manglende eksportmulighet på grunn av en lavere utvekslingskapasitet mot Nord-Sverige og videre mot Sør-Sverige, sier Nordberg.

 Økte strømkostnader

Den høye kraftprisen bidro til at kostnadene for samtlige strømavtaler for husholdningsmarkedet økte sammenlignet med 2020. Fordi 2020 var et år med uvanlig lave kraftpriser, har vi valgt å sammenligne med 2019.

 - For en typisk husholdning på Østlandet ble strømkostnaden på omtrent 2 600 kr for 2. kvartal. Sammenlignet med andre kvartal 2019 er dette en økning på ca 550 kroner. For en typisk husholdningskunde i Nord-Norge ble strømkostnaden på rundt 1 300 kroner, som er 300 kroner mindre enn samme kvartal i 2019, forteller Nordberg.

Magasinfylling endte under normalen

Selv etter en vinter med rekordhøyt forbruk og kraftproduksjon var magasinfyllingen fortsatt godt over normalen ved inngangen av andre kvartal.

- Gjennom kvartalet har vi sett både forbruksrekorder og produksjonsrekorder sammenlignet med tilsvarende kvartal tidligere år. Dette kombinert med en kald start på kvartalet og noe mindre nedbør enn normalt, endte fyllingsgraden for Norge rett under normalen ved utgangen av kvartalet, forteller Nordberg.

 Magasinfyllingen ved utgangen av kvartalet endte rett under normalen i alle de norske prisområdene utenom i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4). Nord-Norge hadde en fyllingsgrad godt over normalen. Det skyldes blant annet at Nord-Norge har hatt mer nedbør enn normalt gjennom kvartalet. I tillegg har begrensinger i eksportkapasitet ført til lavere produksjon enn hva som kunne vært forventet ved full eksportkapasitet. Eksportbegrensningene har hovedsakelig bakgrunn i vedlikehold i det svenske og norske kraftnettet.

 Nye produksjons- og forbruksrekorder

Det ble produsert 35,9 TWh kraft i Norge i andre kvartal, mens kraftforbruket endte på 31,4 TWh. Det har ikke vært registrert høyere produksjons- og forbruksnivå i andre kvartal.

- Det er viktig å påpeke at andre kvartal generelt er en periode med varmere vær. Dette betyr at det er mindre behov for elektrisk oppvarming. Så selv om forbruket var rekordhøyt for kvartalet, hadde for eksempel første kvartal i år et forbruk på 42,7 TWh, som er rundt 35 prosent høyere enn andre kvartal i år, påpeker Nordberg.

Selv med om det norske kraftforbruket var høyt for kvartalet produserte Norge et eksportoverskudd på 4,5 TWh. Gjennom kvartalet hadde Norge en krafteksport på 6,7 TWh og en kraftimport 2,2 TWh.

Kontaktpersoner

Lars Eirik Eilifsen, overingeniør
mobil: 922 45 186