Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har utarbeidet det landsdekkende kartet på oppdrag fra NVE. Kartet ble først utarbeidet i 2014 og senere oppdatert i 2025 og dekker skredtypene jordskred og små og mellomstore flomskred. Det omfatter ikke kvikkleireskred og grunne utglidninger i lave løsmasseskråninger, og ikke masseførende flom. Aktsomhetskartet er basert på de to deldatasettene «jord- og flomskred» (2025) og «mellomstore flomskred» (2014).
Det landsdekkende kartet viser områder der en må utvise aktsomhet for jord- og flomskred. Kartet viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for jord- og flomskred.
Kartene er laget ved hjelp av to ulike numerisk-topografisk modeller; en for kildeområder og en for skredutløp der inngangsparameterne er manuelt kalkulert og justert i forhold til terrengform, geologi og tidligere skredaktivitet i området. Både identifiseringen av kildeområder og utløpsmodelleringen er basert på Kartverkets digitale høydemodeller (DHM) med oppløsning på hhv. 1m (2023) som er justert til 5m for jordskred og 10 m (2012) for mellomstore flomskred.
For identifisering av kildeområder for jord- og flomskred brukes en tilnærming som analyserer tre topografiske egenskaper; helning, planarkurvatur og størrelse på det vanntilførende området for hver DHM-celle med GIS-basert verktøy.
Terskelverdiene for deldatasett jord- og flomskred er tilpasset 3 ulike aktivitetsnivåer av jordskred etter følgende prosedyre: Hele landet er delt in mer en 4000 områder ved bruk av NVEs datasett for nedslagsfelt (REGINE). Hvert område er kategorisert som en av tre klasser av tidligere skredaktivitet (lav/middels/høy), basert på spor etter tidligere skred, ved bruk av detaljerte skyggerelieffer og flybilder.
For deldatasettet mellomstore flomskred er hele landets areal er kategorisert i 3 klasser etter tidligere skredaktivitet observert fra flybilder. Disse terskelverdiene er for dette datasettet tilpasset flomskred, og i tillegg brukes det en funksjon som beskriver forholdet mellom helningsvinkel og størrelse på det vanntilførende området.
Skredutløpet blir beregnet fra hvert kildeområde ved hjelp av en ’multiple flow direction’ -modell, som tar hensyn til topografien langs utløpet. Med en probabilistisk metode beregner modellen i hvilken retning skredet beveger seg og hvor langt det kan nå. Modelleringen tar ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse. Andre terrenginngrep, som f.eks. skogsbilveger, vil bare påvirke modelleringen av skredutløpet i den grad inngrepet blir fanget opp i de to ulike DHM.
Feltarbeid ble gjort på utvalgte steder over hele landet for justeringen av både kildeområde- og utløpsmodellen og fastsetting av terskelverdier. For deldatasett jord- og flomskred ble det også brukt eksisterende farevurderinger for jord- og flomskred, detaljkart for kvartærgeologi og skredhendelsesdatabaser.
Metodikken er nærmere beskrevet i NGU-rapport 2014.019 og NGU-rapport 2025.023. (LENKE KOMMER NÅR RAPPORT ER PUBLISERT)