Regelverk for solkraftanlegg

Fra 1. juli 2025 er det innført effektbasert konsesjonspliktgrense for solkraftanlegg. Endringen innebærer at solkraftanlegg på land med en installert effekt på inntil 10 MW ikke er konsesjonspliktige etter energiloven. Det betyr at solkraftanlegg under 10 MW behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven, mens solkranlegg over 10 MW krever søknad til NVE om konsesjon etter energiloven.

NVE vurderer konsesjonsgrensen ut fra den samlede ytelsen i solkraftanlegget. Ytelsen angis ut fra samlet ytelse på vekselretterne i solkraftanlegget. Dette tilsvarer den maksimale effekten anlegget kan levere ut på strømnettet.

Solkraftprosjekter med installert effekt under 10 MW sendt NVE før 1. juli 2025 kan behandles av NVE etter energiloven, eller tiltakshaver kan velge å trekke søknaden og i stedet få den behandlet av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven.

Effektgrensen på 10 MW er en absolutt grense på installasjonen i et enkelt solkraftanlegg. Den gjelder uavhengig av om det søkes i flere omganger, for eksempel i form av en utvidelse. Dersom tiltaket anses som en utvidelse av et anlegg og utvidelsen innebærer at installert effekt totalt er over 10 MW, skal søknaden behandles av NVE.

I noen tilfeller kan det være tvil om tiltaket er å betrakte som ett eller flere anlegg. Hvis flere produksjonsanlegg planlegges i et område som naturlig er å betrakte som ett samlet planområde, må dette behandles som ett prosjekt med hensyn til konsesjonspliktgrensen. Det samme gjelder dersom flere solkraftanlegg planlegges med bruk av felles infrastruktur som nettanlegg, uavhengig av om installasjonene har ulike eiere eller det etableres nye tiltak ved eksisterende prosjekt.

I tvilstilfeller vil NVE avgjøre om tiltaket krever konsesjon. Dette følger av energilovforskriften § 3-1 annet ledd. Ved spørsmål, ta kontakt med NVE via energikonsesjoner@nve.no.

Elektriske anlegg i solkraftanlegg under 10 MW er ikke er konsesjonspliktige etter energiloven. Med elektriske anlegg i solkraftanlegget menes anlegg som befinner innenfor solkraftanleggets planområde (ofte avgrenset med et gjerde) og som samtidig er på solkraftanleggets side av tilknytningspunktet mot nettselskapet. De elektriske anleggene er nødvendige anlegg for driften av solkraftanlegget, som blant annet transformator, vekselretter(e), interne kabler og solcellepaneler.

Solkraftanlegg kan ikke bygges hvis tiltaket er i strid med gjeldende kommunale planer. ​Dersom tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, må kommunen behandle saken etter plan- og bygningsloven. ​Dette vil normalt innebære søknad om dispensasjon fra gjeldende plan. Det er ikke krav om reguleringsplan for konsesjonspliktige solkraftanlegg, og kommunen kan derfor ikke pålegge tiltakshaver å utarbeide eller bekoste utarbeidelse av reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd.

Anlegg som er konsesjonsbehandlet i medhold av energiloven er fritatt kommunal byggesaksbehandling, jf. byggteknisk forskrift (SAK10) § 4-3. ​

Det kreves omsetningskonsesjon hvis solkraftanlegget produserer mer enn 1 GWh per år. Denne grensen gjelder samlet produksjon innenfor et organisasjonsnummer. Å få omsetningskonsesjon innebærer at selskapet må separere inntekter og kostnader forbundet med energiproduksjon og -salg. Tekniske og økonomiske data skal rapporteres inn til eRapp årlig. Les mer om omsetningskonsesjon.  

I tillegg til konsesjonsplikt etter energiloven og forholdet til plan- og bygningsloven, kan det også være behov for andre tillatelser etter annet regelverk, avhengig av hvilke interesser eller planområder tiltaket berører. Dette kan for eksempel være kulturminneloven, jordloven og forurensningsloven.