Skatt og avgifter

Om skatt og vindkraftverk

Konsesjonspliktige vindkraftverk på land har et høyere skatte- og avgiftsnivå enn vanlig industri. Vindkraftverk i alle kommuner betaler selskapsskatt, produksjonsavgift, tilskudd til natur, friluftsliv og reindrift, og grunnrenteskatt. I tillegg betaler vindkraftverkene eiendomsskatt til vertskommunene dersom det er innført i kommunen.

Vindkraftverk på land har vært gjennom en stor utvikling når det kommer til lønnsomhet. På 2010-tallet var det lav lønnsomhet, men ønskelig med mer kraftutbygging. Det ble derfor innført støtteordninger i form av elsertifikat-ordningen (2012) og gunstige avskrivningsregler for vindkraftverk (2015). Teknologisk utvikling og fallende priser gjorde senere at vindkraft på land ble mer lønnsomt som ga en stor utbygging av vindkraft mot slutten av 2010-tallet og noe inn i 2020. Den økte lønnsomheten fjernet behovet for støtteordninger. I senere år har det blitt innført flere ordninger som fordeler inntektene fra vindkraftanlegg til kommuner, stat og aktører som påvirkes negativt av vindkraft.  

Typer beskatning og avgifter for vindkraft 

Under beskrives og forklares de ulike skattene og avgiftene som finnes for vindkraft på land i Norge, deres formål og hvordan noen fordeles til kommuner og andre aktører.

Selskapsskatt  

Konsesjonærer av vindkraftverk betaler selskapsskatt i likhet med andre næringer. Selskapsskatten er den skatten bedrifter betaler på sine overskudd, til staten. Siden 2019 har selskapsskatten vært på 22 prosent.

Produksjonsavgift på landbasert vindkraft 

I statsbudsjettet for 2022 vedtok regjeringen å innføre en produksjonsavgift for landbaserte vindkraftverk på 1 øre per produserte kWh. Dette er en særavgift som betales til Skatteetaten som overfører pengene til NVE, og som NVE fordeler til kommunene basert på hvor mye produksjon det var i kommunen.

Formålet med ordningen er å sikre at deler av verdiskapningen tilfaller lokale kommuner som stiller sine arealer tilgjengelig for kraftproduksjon.

Nivået på produksjonsavgiften har senere blitt oppjustert til 2 øre per kWh i 2023, og 2,3 og øre per kWh i 2024. For produksjon i 2025 er den satt til 2,37 øre per kilowattime. Mer info og en oversikt over utbetalinger kan finnes her Produksjonsavgift for vindkraftverk på land - NVE.

Tilskuddsordning til natur, friluftsliv og reindrift 

I revidert nasjonalbudsjett 2024 ble det avsatt midler og lagt frem et forslag til hvordan ordningen kunne utformes. Fra 1. oktober 2025 er ordningen fastsatt i forskrift og skal finansieres gjennom grunnrenteskatten. 

Formålet med ordningen er å sikre at interesser som påvirkes negativt av vindkraftproduksjon får en andel av verdiskapingen.

Ordningen innebærer at det avsettes 0,1 øre per kWh til natur- og friluftslivsformål og 0,1 øre per kWh til reindrift i kommuner der vindkraftverk har negative konsekvenser for reindriften. I kommuner der vindkraftverk ikke har negativ påvirkning på reindrift, skal hele beløpet på 0,2 øre per kWh gå til natur- og friluftslivsformål.

Tilskuddene kan tildeles tiltak i kommuner med landbaserte vindkraftverk, samt tiltak i nabokommuner der natur- eller friluftsinteresser påvirkes negativt av slike anlegg. For reindrift tildeles støtten til reindistrikt og reindrift som påvirkes av vindkraftverkene.

Skatteetaten fordeler midlene videre til Miljødirektoratet, som administrerer tilskudd til natur- og friluftsliv, og til Landbruksdirektoratet, som administrerer tilskudd til reindrift. 

Grunnrenteskatt 

Fra og med inntekståret i 2024 betaler eiere av konsesjonspliktige vindkraftverk grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatt er en særskatt på inntekter fra utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader. Den bygger på prinsippet om at enkelte næringer får ekstra inntekter (grunnrente) fordi de har tilgang til en begrenset og verdifull kollektiv ressurs, som vind, vann eller olje.

Grunnlaget for skatten kalles grunnrenteinntekten, som beregnes for hvert enkelt vindkraftanlegg. Brutto grunnrenteinntekt beregnes basert på faktisk kraftproduksjon og spotpris fra Nord Pool eller inntekt fra egne kraftsalgsavtaler. Fra bruttoinntekten trekkes kostnader som driftsutgifter, investeringer og produksjonsavgift. Hvis fradragene overstiger inntekten, blir grunnrenteinntekten negativ og kan fremføres med rente til senere år. 

Nominell sats: 32,1 prosent (fastsatt av Stortinget for 2024) 
Effektiv sats: 25 prosent etter fradrag for selskapsskatt 

Mer info om grunnrenteskatt på vindkraft kan finnes på Skatteetaten sine sider - Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft - Skatteetaten 

Eiendomsskatt  

Kommunestyrer i de enkelte kommuner bestemmer om det skal betales eiendomsskatt for eiendomskategorien som omfatter vindkraftverk og hvor høy skattesatsen skal være. Øvre grense for skattesatsen er 7 promille av den fastsatte verdien til anlegget. Eiendomsskatten tilfaller kommunen.  

Det er to måter å verdsette vindkraftverk. Det kan verdsettes til teknisk verdi, som skal tilsvare gjenanskaffelseskostnaden etter fradrag for slitasje, elde og eventuell utidsmessighet, eller det kan verdsettes etter avkastningsverdi, dersom dette best reflekterer verdien.