Oversikt over vannkraft i Norge

Det er flere måter man kan definere et potensial på, avhengig av hvilke kriterier man legger til grunn. I figuren under illustrerer vi fem ulike kategorier for potensial. Søylen helt til venstre illustrerer det største volumet for potensial, som stegvis minker når man beveger seg mot høyre i figuren.

Kategorien med størst potensial er teoretisk. For vannkraft vil denne kategorien inneholde vannressursene i hele landet. Et teoretisk anslag tar ikke hensyn til i hvorvidt ressursene lar seg utnytte eller ikke. I motsatt ende av skalaen er realistisk potensial. For vannkraft vil dette være potensial som er teknisk, økonomisk, politisk og samfunnsmessig egnet til utbygging. Dette vil være prosjekter som har mottatt konsesjon, og der kraftprodusentene står ovenfor en endelig investeringsbeslutning.

I våre anslag har vi vurdert teknisk-økonomisk vannkraftpotensial. For å estimere dette har vi gjort overordnede vurderinger av teknisk egnethet og kostnadsnivå. Vi har også ekskludert områder som er vernet mot kraftutbygging. Eksempler på kriterier for teknisk egnethet er vannføring, fallhøyde og avstand til nett. I vurderingen av kostnadsnivå har vi både støttet oss på anslag fra et utvalg kraftprodusenter, men vi har også anslått et potensial innenfor en øvre kostnadsgrense i en digital kartlegging av småkraft.

Figur: Kategorisering av potensial

For mer informasjon om definisjonene les faktaark om opprustning og utvidelse. 

Kraftproduksjon er omformingen av energi til elektrisk energi over tid, målt i wattimer. Effekt er hvor mye elektrisk energi som kan produseres momentant, målt i watt.
Et kraftverk kan sammenlignes med en bil:

• Bilmotorens styrke (hestekrefter) og evne til å dra bilen fremover tilsvarer effekten i kraftverket

• Lengden på kjøreturen tilsvarer produksjonen i kraftverket

Å slippe vann til en turbin er som å trykke på gasspedalen: full gass gir maksimal effekt (installert effekt), mens hvor lenge og hvor hardt gassen brukes avgjør den totale produksjonen. På lik linje med at lengden på en kjøretur avhenger av tilgjengelig drivstoff, vil kraftproduksjonen avhenge av tilgjengelig vann.

Tradisjonelt har fokuset i kraftutbygging vært på ny produksjon. Dette vil forbli viktig også fremover, men ny regulerbar effekt vil bli minst like viktig for kraftsystemet.

NVE forventer at kraftforbruket i Norge vil øke mye fremover. Dette beskriver vi både i vår rapport om tilstanden i kraftsystemet 2025 og vår langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025. Skal Norge opprettholde et kraftoverskudd og samtidig dekke forbruksveksten vil det være behov for ny kraftproduksjon.

I tillegg til kraftbalanse er også effektbalansen viktig. I rapporten Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035 peker vi på at effektbalansen både i Norge og Norden blir knappere framover. Utbygging av mer regulerbar effekt fra norsk vannkraft gjør at kraftverkene kan produsere mer kraft når behovet er størst. Dette sikrer at vi har nok produksjon og bidrar til å dempe variasjonene i kraftprisen.

I starten av 2026 er anslaget for vannkraftpotensial at småkraft står for det meste av potensialet for ny produksjon med 14 TWh, mot 6 TWh fra større vannkraftprosjekter. For effekt er bildet motsatt. Der utgjør stor vannkraft hele 17 GW, mens småkraft utgjør 4 GW.

I vår langsiktige markedsanalyse fra 2025 anslo vi at vannkraftproduksjonen i Norge øker med 10 TWh fram til 2050, og at økningen i effekt blir i underkant av 5 GW. Dette er lavere enn det gjenværende vannkraftpotensialet fordi vi ikke regner med at alt blir bygget ut i denne perioden. I framskrivningen mot 2050 ligger det også inne en økning i tilsig som følge av klimaendringer. Dette vil gi økt produksjon som ikke skyldes utbygging av nye kraftverk. I anslaget for teknisk-økonomisk potensial inngår ikke produksjonsøkning fra klimaendringer.

Potensialet for opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk er estimert til 5-6 TWh produksjon som kan gi om lag 8 GW økt effekt ved starten av 2026. Dersom pumpekraftverk regnes med vil nettoproduksjon bli litt lavere, mens effektpotensialet øker til rundt 15 GW. Det skyldes at flere pumpekraftprosjekter reduserer nettoproduksjonen fordi pumpene bruker strøm når de pumper. Samtidig gir de en betydelig økning i effekt, noe som er nyttig for kraftsystemet.

Hvordan finner man potensialet for opprusting og utvidelse i rapporten? 

    1. Naviger til én av Potensial-fanene i visningen.  

    2. Trykk på filteret for «Prosjekttype». 

    3. Velg deretter «Opprustning og utvidelse» under «Ikke utbygd».   

Det er betydelig potensial for utbygging av andre fornybare produksjonsteknologier i Norge enn vannkraft. I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025 legger vi til vekst i både vannkraft, landbasert vindkraft, havvind og solkraft i Norge frem mot 2050. Norge er et land med gode vindressurser, og det teoretiske potensialet er stort for både landbasert vindkraft og havvind. NVE har ikke beregnet teknisk-økonomisk potensial for andre teknologier enn vannkraft. Hvor mye ny produksjon som faktisk bygges ut er avhengig av en rekke faktorer som virkning på natur og miljø, samfunnshensyn og lønnsomhet.

Siden forrige oppdatering har vi gjort flere endringer på oppsettet. Kategorien vernede områder er tatt ut, og kategorien Avslått er nå inkludert i gjenværende potensial. Vi har også lagt til anslag for effektpotensial.

I 2020 ble det teknisk-økonomisk vannkraftpotensial anslått til 27,5 TWh (inkludert underkategorien avslått). Ved inngangen til 2026 er dette anslaget redusert til om lag 20 TWh. Nedgangen skyldes flere faktorer, men de viktigste er:

• Det er bygd ut ca. 3,5 TWh siden 2020, som reduserer potensialet.
• Vi har nedjustert gevinst fra løpehjulsbytte, dette gir ca. 3,4 TWh lavere potensial enn vi la til grunn i 2020.
• Vi har økt kostnadsgrensen for småkraftpotensial i tråd med at dyrere prosjekter har blitt bygget de siste årene, dette gir ca. 2,2 TWh økt potensial.
• Oppdatert datagrunnlaget, etter blant annet dialog med bransjen, hvor vi har lagt til nye prosjekter og tatt ut noen prosjekter som ikke lengre vurderes som aktuelle. Totalt utgjør dette en nedgang på ca. 2,8 TWh.
• Indeksjustert kostnadene som ligger til grunn for anslagene.

• Løpehjulsbytte: NVE har gjort en oppdatert analyse av potensialet for produksjonsøkning ved bytte av løpehjul i kraftverk når disse når teknisk levetid. Se faktaarket fra 2025 om temaet. Vi gjør løpende oppdateringer av dette anslaget i tråd med at det gjennomføres løpehjulsbytter. Potensialet ved inngangen til 2026 anslår vi til 1,2 TWh.
• Digitalt kartlagt potensial: NVE har gjennomført en digital kartlegging av potensialet for små kraftverk basert på data for vannføring og fallhøyde. Vi har også hensyntatt nærhet til nett, men har ikke vurdert om det er kapasitet i nettet. Vi har inkludert prosjekter med en anslått utbyggingskostnad opp til 8 kr/kWh. Dette er basert på kostnadsnivået på prosjekter vi ser bygges ut i dag. Datagrunnlag for digitalt kartlagt potensial kan lastes ned fra API og er også tilgjengelig i temakart. 
• Avslått
  Dette er prosjekter som tidligere har fått avslag på konsesjonssøknad. Noen av disse prosjektene kan realiseres helt eller delvis, dersom det gjøres tilpasninger i prosjektet og det søkes om konsesjon på nytt. Denne kategorien inneholder ikke alle vannkraftsøknader som har fått avslag av NVE gjennom historien. I starten av 2026 utgjør denne kategorien 3,9 TWh, hvorav 3,4 TWh er småkraft (< 10 MW) og 0,5 TWh er stor vannkraft (>10 MW).
• Ikke til behandling:
  Dette omfatter prosjekter som ikke er til aktiv behandling hos NVE. Det gjelder blant annet saker som er mottatt, men som venter på saksbehandler, og potensielle prosjekter som ikke er omsøkt.
  Potensialanslagene for prosjektene som ikke er til behandling kommer fra flere kilder:
  
  
  • Enkelte prosjekter som ble kartlagt i forbindelse med samlet plan for vassdrag Vi har ikke inkludert alle prosjektene fra denne kartleggingen. Etter dialog med flere kraftprodusenter er noen av disse prosjektene ikke lengre aktuelle.
  • Dialog med kraftprodusentene
    Vi har fått informasjon om potensielle prosjekter som ikke er konsesjonssøkt fra kraftprodusentene. For prosjekter som er offentlig kjent, oppgir vi informasjon om det enkelte prosjektet. Der produsenten har oppgitt utfallsrom for produksjon og effekt, viser vi et gjennomsnitt. For prosjekter som ennå ikke er offentlig kjente, har vi slått sammen potensialet til et samlet tall.
  • Konsesjonssøknader og konsesjonspliktvurderinger
    Informasjon som har kommet inn til NVE fra prosjekter som har vært gjennom konsesjonsvurdering (konsesjonssøknader og konsesjonspliktvurderinger), men av ulike grunner ikke lenger er til behandling.
    Årsaken til dette kan være at de er avvist grunnet manglende nettkapasitet, henlagt/trukket fra søker, at konsesjonen eller konsesjonsfritaket har utgått, eller at prosjektet er vedtatt konsesjonspliktig, men at det ikke har blitt søkt konsesjon 

For prosjekter som har informasjon om kostnader inkluderer vi små kraftverk med en utbyggingskostnad under 8 kr/kWh og nye store kraftverk med en utbyggingskostnad under 10 kr/kWh. Alle opprustings- og utvidelsesprosjekter er inkludert.

• Til behandling
  Dette omfatter prosjekter der konsesjonssøknaden er under behandling eller hvor det pågår en vurdering av om tiltaket er konsesjonspliktig. Dette gjelder også saker som er til behandling hos Energidepartementet, som er ferdig behandlet hos NVE.
• Gitt tillatelse
  Prosjekter som har gjeldende konsesjon eller konsesjonsfritak, og som ikke har startet bygging.

Vannkraftdatabasen er tilgjengelig for nedlastning - naviger til API for nedlastning av data.
Grunnlagsdataene i oversikten kan eksporteres til Excel på denne måten:

1. Hold musepekeren over ønsket graf 

• Når du beveger musepekeren over grafen, vil du se tre prikker (flere alternativer-knappen) øverst til høyre i grafen 

2. Klikk på de tre prikkene 

• Dette åpner en meny med flere valgmuligheter 

3. Velg "Eksporter data" 

• Velg "Summerte data" dersom du laster ned fra en graf.
• Velg "Gjeldende oppsett" dersom du laster ned fra en tabell.

4. Velg "Eksporter" for å starte nedlastningen 

• Filen vil bli lastet ned til standard nedlastningsmappe på din enhet 

• Når nedlastningen er fullført, kan du åpne filen i Excel