Oversikt over vannkraft i Norge

Produksjon er omformingen av energi til elektrisk energi over tid, målt i wattimer. Effekt er hvor mye elektrisk energi som kan produseres momentant, målt i watt.  

Et kraftverk kan sammenlignes med en bil:   

• Motorens styrke (hestekrefter) sier hvor mye arbeid motoren kan utføre for å dra bilen fremover, men ikke hvor langt den har kjørt. Det avhenger av hvor hardt og hvor lenge du bruker motoren. 

• Motorstyrken i bilen tilsvarer effekten i et kraftverk. Effekten bestemmes av blant annet turbinens utforming og hvor mye vann som kan tilføres. Effekten sier noe om evnen til å danne elektrisk energi, men ingenting om hvor mye som er produsert. 

• Først når vann slippes gjennom turbinen over tid, produseres elektrisk energi. Å slippe vann til turbinen kan sammenlignes med å trykke på gasspedalen: full gass gir maksimal effekt (installert effekt), mens hvor lenge og hvor hardt gassen brukes avgjør den totale produksjonen. På lik linje som at lengden på en kjøretur avhenger av tilgjengelig drivstoff, vil kraftproduksjonen avhenge av tilgjengelig vann.   

Med vannkraftpotensialet mener vi utbygde vannkraftverk, vannkraftverk som er under bygging eller under konsesjonsbehandling, eller vannkraft som kan omsøkes og bygges ut. Deler av vannkraftpotensialet er med andre ord allerede realisert, mens det som er mest interessant er det gjenværende vannkraftpotensialet.

Størrelsen på potensialet vil synke med hvilke forutsetninger man legger til grunn. Vi kategoriserer disse som teoretisk, teknisk, teknisk-økonomisk, økonomisk og realistisk potensial. Dette er illustrert i figuren under. Faktorer som teknologiutvikling, økonomi, politikk, tidshorisont og ulike samfunnshensyn begrenser potensialet i de forskjellige kategoriene. Disse forutsetningene er stadig i endring og påvirker størrelsen på potensialet til enhver tid. 

Figur: Kategorisering av potensial

I et teknisk-økonomisk potensial gjør man en overordnet vurdering av miljøkonsekvenser, rammebetingelser og kostnader siden det er få detaljer om prosjektet som er kjent. Dette er med på å avgjøre hvilke prosjekter kraftselskapene går videre med og eventuelt søker tillatelse til å bygge. Eksempler på rammebetingelser er skattenivåer og støttesystemer. For mer informasjon om definisjonene les faktaark om opprustning og utvidelse. 

• Løpehjulsbytte: NVE har gjort en oppdatert analyse av potensialet for produksjonsøkning ved bytte av løpehjul i kraftverk når disse når teknisk levetid. Se faktaarket fra 2025 om temaet.
• Digitalt kartlagt potensial: NVE har gjennomført en digital kartlegging av ikke-utnyttede vannfall hvor det kan bygges småkraftverk. Vi har inkludert prosjekter med en anslått utbyggingskostnad opp til 8 kr/kWh. Datagrunnlag for digitalt kartlagt potensial kan lastes ned her.
• Avslått
  Dette er prosjekter som har fått avslag på konsesjon. Dette inkluderer ikke alle prosjekter som noen gang har fått avslag på konsesjon da vi mangler oversikt over eldre saker.
• Ikke til behandling:
  Dette omfatter prosjekter som ikke er til aktiv behandling hos NVE nå, men som kan ha vært det tidligere. For denne kategorien har vi utelatt småkraftverk med en utbyggingskostnad på over 8 kr/kWh og store kraftverk med en utbyggingskostnad på over 10 kr/kWh.
  
  Prosjektene i denne kategorien fra flere kilder, deriblant:
  • Restprosjekter fra samlet plan for vassdrag
  • Innrapportering fra kraftprodusentene
    Vi har fått informasjon om potensielle prosjekter som ikke er konsesjonssøkt fra kraftprodusentene. For prosjekter som er offentlig kjent, oppgir vi informasjon om det enkelte prosjektet. For prosjekter som ennå ikke er offentlig kjente, har vi slått sammen potensialet til et samlet tall.
  • Konsesjonssøknader og konsesjonspliktvurderinger
    Informasjon som har kommet inn til NVE fra prosjekter som har vært gjennom konsesjonsvurdering (konsesjonssøknader og konsesjonspliktvurderinger), men av forskjellige grunnet ikke lenger er til behandling.
    De kan være avvist grunnet manglende nettkapasitet, henlagt/trukket fra søker, at konsesjonen eller konsesjonsfritaket har utgått, eller at prosjektet er vedtatt konsesjonspliktig, men at det ikke har blitt søkt konsesjon.
    Prosjekter i kø som ikke har blitt tildelt saksbehandler regnes under Ikke til behandling.
• Til behandling
  Dette omfatter prosjekter som er til konsesjonsvurdering (konsesjonssøknad eller konsesjonspliktvurdering). Dette omfatter også sak i kø som har blitt tildelt saksbehandler.
• Gitt tillatelse
  Prosjekter som har gjeldende konsesjon eller konsesjonsfritak, og som ikke har startet bygging.

Det er verdt å merke seg at det finnes vannkraftprosjekter som ikke inngår i vannkraftpotensialet. Vi teller for eksempel hvert vannfall kun én gang selv om det er flere prosjekter som har vært planlagt samme sted. Dette gjør vi for å unngå å telle det samme potensialet flere ganger. 

I vår langsiktige markedsanalyse fra 2025 anslo vi at vannkraftproduksjonen i Norge øker med 10 TWh fram til 2050, og at økningen i effekt blir i underkant av 5 GW. Dette er en framskrivning av hva vi tror bygges av ny vannkraftproduksjon i Norge gitt dagens rammebetingelser og forventinger om kraftpriser, teknologikostnader, plass i kraftnettet og aksept for naturinngrep. Det er usikkerhet knyttet til disse faktorene, noe som gjør at NVEs framskrivning fram til 2050 heller ikke bør ses på som en fasit, men som vårt beste anslag.

NVEs forventing om 10 TWh ny vannkraft til 2050 er forskjellig fra det teknisk-økonomiske vannkraftpotensialet, som presenteres i denne rapporten, på om lag 15-20 TWh. Vi forventer at det er et gjenværende teknisk-økonomisk potensial i 2050 som ikke har blitt bygget ut.

Framskrivninger av vannkraften i NVEs kraftmarkedsanalyser er basert på det samme datagrunnlaget som denne rapporten om vannkraftpotensial, men vi regner, som nevnt, ikke med at alt i vannkraftpotensialet blir bygget ut. Til langsiktig markedsanalyse regner vi også inn noen endringer i vannkraften som ikke inngår i denne rapporten. Det gjelder økt produksjon som følge av høyere tilsig når klimaet endres og nye miljøkrav gjennom vilkårsrevisjoner, som gir en nedgang i produksjonen.

Rapporten "Status for ny vannkraftproduksjon" og denne rapporten inneholder mye av det samme datagrunnlaget, men har også noen forskjeller.

Dessuten har rapportene litt ulikt formål. Denne rapporten viser informasjon om vannkraftpotensialet, mens den andre viser en oversikt over saker til behandling. 
Dersom det er konkurrerende prosjekter i samme vannfall, vises kun et av prosjektene i vannkraftpotensialet, mens begge vises i "Status for ny vannkraftproduksjon".

Potensial fra løpehjulsbytte, ikke-omsøkte prosjekter innmeldt fra kraftprodusentene og  digitalt kartlagt småkraftpotensial er inkludert i denne rapporten, men ikke i "Status for ny vannkraftproduksjon".

Potensialet for opprustning og utvidelse av norske vannkraftverk er estimert til 5 TWh produksjon og 8 GW effekt (per 07.01.2026).* Merk at datagrunnlaget i rapporten er dynamisk, og dette tallet kan endre seg.

Hvordan finner man potensialet for opprusting og utvidelse i rapporten? 

    1. Naviger til én av Potensial-fanene i visningen.  

    2. Trykk på filteret for «Prosjekttype». 

    3. Velg deretter «Opprustning og utvidelse» under «Ikke utbygd».   

*Merk at dersom pumpekraftverk regnes med vil potensialet synke med 0,6 TWh i produksjon, mens effekten vil øke med ytterligere 7,3 GW. Dette er en konsekvens av at mange av pumpekraftprosjektene gir redusert nettoproduksjon, men stor økning i effekt. 

NVE har ikke gjort noen kartlegging av hva det teknisk-økonomiske potensialet er i vernede vassdrag. Vi har derimot anslått at det er om lag 50-60 TWh som er vernet mot kraftutbygging. Dette omfatter både vernede vassdrag og vern etter naturmangfoldloven (naturreservat, nasjonalparker, landskapsvernområder osv.).   

Siden dette er vernet mot utbygging, har vi ikke inkludert dette i det teknisk-økonomiske vannkraftpotensialet.

Tradisjonelt har fokuset i kraftutbygging vært på ny produksjon, men framover vil ny regulerbar effekt bli minst like viktig for kraftsystemet.

I rapporten Tilstanden i kraftsystemet 2025 – Kraftåret 2024 og utviklingen fram mot 2029 forventer NVE en kraftbalanse som er 7 TWh svakere i 2029 enn i 2024. Ny produksjon vil bidra til å opprettholde det norske kraftoverskuddet og lavere kraftpriser i Norge enn i flere av landene rundt oss.

Samtidig viser rapporten Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035 at effektbalansen både i Norge og Norden blir knappere framover. Flere av de større vannkraftprosjektene i vannkraftpotensialet vil, dersom de blir bygget, bidra til å styrke den norske effektbalansen. Dette gjør at norske kraftverk kan produsere mer kraft når det trengs mest, og bidrar til å dempe variasjonene i kraftprisen.

I vannkraftpotensialet står småkraften for det meste av potensialet for ny produksjon 12 TWh, mot 4 TWh fra større vannkraftprosjekter. Når det gjelder effekt utgjør derimot stor vannkraft hele 17 GW, mens småkraften kun utgjør 3 GW.

1. Hold musepekeren over ønsket graf 

• Når du beveger musepekeren over grafen, vil du se tre prikker (flere alternativer-knappen) øverst til høyre i grafen 

2. Klikk på de tre prikkene 

• Dette åpner en meny med flere valgmuligheter 

3. Velg "Eksporter data" 

4. Velg "Summerte data" 

5. Velg "Eksporter" for å starte nedlastningen 

• Filen vil bli lastet ned til standard nedlastningsmappe på din enhet 

• Når nedlastningen er fullført, kan du åpne filen i Excel