Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets elver og vann har en sentral funksjon i et kontrastrikt, glasialt utformet landskap med steile fjellsider og store høydeforskjeller. Elveløpsformer og skredformer er viktige deler av naturmangfoldet. 

Storvatnet. (Foto: Arne Hamarsland, aug. 1982)

Mannfjordelva drenerer et lite nedbørfelt som har utløp i Mannfjorden i Tysfjord kommune.

Feltet består av en botn omgitt av steile fjellsider. Berggrunnen består av tungt forvitrelige granitter, som hovedsakelig gir fattig vegetasjon av furuskog og noe bjørkeskog.

Ved elvas utløp finnes en godt utviklet strandeng. Vassdraget inneholder interessante geofaglige forekomster. Ras har endret situasjonen rundt Storvatn, og det fluviale system ned til fjorden har vitenskapelig interesse. Elva gir fine eksempler på fluviale prosesser nær innløpet til fjorden, og det finnes flere generasjoner elveløp i tillegg til flomløp, erosjonssteder og aktive sandbanker.

Lettest adkomst er med båt. Området nyttes særlig av folk fra Tysfjord til dags‑ og helgeturer. Mannfjordbotn naturreservat dekker store deler av nedbørfeltet.

Vassdraget er lite påvirket av tekniske inngrep.