Vernegrunnlag: Beliggenhet mellom Hamarøy og Tysfjord. Vassdragets elver, myrer og vann er sentrale deler av et lavtliggende landskap med avrundede former.Elveløpsformer, fuglefauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftsliv, reindrift og samiske interesser.

Kilvatnet er et viktig landskapselement. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)

Forsaelva ligger mellom Vestfjorden og Tysfjorden, i et landskap med flere fjordarmer. Vassdraget grenser til Varpavassdraget i sør og har utløp i ytre del av Tysfjorden ved tettstedet Forsa.

Elva renner fra Kilvatnet og østover til Forsa. Nedbørfeltet er preget av rolige former og kan karakteriseres som et lavlandsvassdrag. Høyeste punkt ligger 504 moh. Berggrunnen består av sure bergarter og terrenget er dominert av lave, avrundete knauser med innslag av stup, skrenter, ur og rasmark. Størstedelen av feltet ligger under tregrensen som ligger 250 moh.

Kilvatnet på 6,9 km2 ligger sentralt i nedbørfeltet og utgjør 20 % av dette. Vannet har en rekke bukter, holmer og halvøyer som gjør at det dekker en forholdsvis stor del av feltet. Mellom Kilvatnet og sjøen har elva meandrerende strekninger. Ved utløpet til fjorden ligger et mindre delta.

Vassdraget har bestand av laks og sjøørret. Vegetasjonen er variert med furuskog og blandings-lauvskog. Stedvis finnes også rikere vegetasjon. Store arealer er dekket av ulike myrtyper. Bestanden av storfugl er relativt god og økende. Flere rødlistede rovfuglarter hekker.

Hele feltet er regnet som et viktig friluftsområde, der vannbaserte aktiviteter utgjør en viktig funksjon. En god del hytter finnes. Viktige samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, kulturminner og landskap. For reindrift ligger feltet innenfor det beste og viktigste vinterbeiteområdet i distriktet, som er et arbeidsintensivt distrikt. En viktig drivingslei går langs Kilvatnet og krysser elva nedstrøms vannet. 

Fotoside:

171-1_Forsaelva_utløp_fotoside.pdf