Verneplan for vassdrag er en nasjonal verneplan der de vernede vassdragene til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Det er lagt vekt på å verne hele nedbørfelt med sin dynamikk og variasjon.

  • Verneplanens målsetting er først beskrevet i St. prp. nr 4 (1972-73):

    De utvalgte vassdrag med tilstøtende områder bør representere et variert tilbud av verneverdier og typer av vassdragsområder. Noen av områdene bør være av betydelig størrelse.
  • Verneplanen må gi en rimelig fordeling på de ulike landsdeler, dog slik at de vassdragsområder som er sentralt beliggende og som betyr mye for mennesker gis prioritet.
  • Planen må ikke gis i et slikt omfang at dekning av landets elektrisitetsbehov vil medføre for store ofre.
  • Andre inngrep i de sikrede områder som kan redusere deres verdi for naturvern, friluftsformål og vitenskap må søkes unngått.

Verneplan for vassdrag er vedtatt av Stortinget i perioden 1973-2005 ved 5 ulike vedtak:

  • Verneplan I (1973): Rapp fra kontaktutvalget; Kraftutbygging-naturvern (1971) & St.prp. nr.4 (1972-73)
  • Verneplan II (1980): NOU 1976: 15 & St.prp.nr.77 (1979-80)
  • Verneplan III (1986): NOU 1983: 41-45 & St.prp.nr.89 (1984-85)
  • Verneplan IV (1993): NOU 1991: 12A/12B & St.prp.nr.118 (1991-92)
  • Supplering av Verneplan for vassdrag (2005): Høringsdokument (NVE-dokument nr.12, 2002) & St.prp.nr.75 (2003-04).

De fleste verneobjektene er avgrenset av nedbørfeltet. Det kan være nedbørfeltet til et helt vassdrag fra kilder til utløp i sjøen, sidenedbørfeltet til et større vassdrag, eller øvre deler av et nedbørfelt. I noen tilfeller omfatter vernet et nærmere bestemt geografisk område.

Gjennom de fem vernevedtakene har det vært en utvikling i dokumentasjonen som ligger til grunn for vernet. I de første verneplanene, verneplan I og II, ble det vektlagt å verne helhetlige vassdrag fra kraftutbygging, de enkelte elementene i vassdraget ble ikke nærmere utredet. I mange tilfeller ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene, verneplan III og IV, og i den siste suppleringen, er det i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger i vassdragene.

Grunnlaget for vernet er avveininger mellom verneverdier og brukerinteresser der urørt natur, naturvitenskap, friluftsliv, landskap, vilt/fisk, kulturminner, vannkvalitet og reindrift/landbruk er vurdert. Det er også lagt vekt på vassdragenes helhetsinntrykk.

Verneverdier er beskrevet for hvert enkelt vassdag på verneplanen nettsider. Sidene er under jevnlig oppdatering.

Det finnes mange andre kilder til informasjon om verneverdiene enn dokumentene som ble lagt som grunnlag for vernevedtakene. Daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat har gjennom prosjektet ”Verneverdier i vernede vassdrag” samlet opplysninger om verneverdier i en rekke vassdrag. Rapportene er tilgjengelig på internettet under hvert enkelt vassdrag. Eksempler på andre kilder er Miljødirektoratets oversikt over verneområder (Naturbase), konsekvensanalyser i forbindelse med vannkraftutredninger, utredninger i forbindelse med forslag til vern etter naturmangfoldloven og kommuners kartlegging av viktige områder for biologisk mangfold.

Verdier som utgjør del av det representative utsnittet og samtidig er en viktig del av verneplanens nasjonale mangfold, er ikke godt dokumentert for alle vassdragene.