Vernegrunnlag: Vassdragets elver og vann er viktige deler av et landskap med stort mangfold. Øvre deler ligger på det flate og viddepregete Ifjordfjellet.  Den frodige nordøstgående hoveddalen med mye løsmasser i nedre del, har utløp til Langfjorden i ytre Tanafjorden. Aktive prosesser med tilhørende elveløpsformer, geologi og vannfauna er viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for laksefiske og reindrift. Stor betydning som gyte- og oppvekststed for laks og sjørøye ved vernevedtaket i 1980.

Fra nedre del av vassdraget. (Foto: Ronald Andersen)
Langfjordelva (Lákkojohka) renner i lange, rolige partier i den frodige hoveddalen. Elvas kilder ligger på det flate, viddepregede og vannrike Ifjordfjellet. Herfra renner elva først nordover, for så å bøye av mot nordøst ved Svineryggen og munne ut i Langfjorden, en sidearm av Tanafjord.

En bergartsgrense med fyllitt i nordvest og konglomerater i sørøst følger dalbunnen. Nordover fra Ifjordfjellet har dalen en markert u-form, der elvesletter utgjør store deler av den vide dalbunnen. Nær utløpet har flere sideelver avsatt materiale som elvevifter. Ved fjære sjø er Langfjordbotn nesten isolert fra resten av Langfjorden på grunn av de store løsmasseavsetningene ved Mattisneset. I de nederste par kilometrene er det aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser i elva.

Bortsett fra et par fastboende ved utløpet og en viss tilrettelegging med hengebru over elva øst for Svineryggen, er elva nord for riksvei 98 uten større inngrep, men preget av kraftig reinbeiting særlig på Ifjordfjellet. Riksvei 98 over Ifjordfjellet går gjennom øvre deler av feltet. Langfjordelva er en god lakseelv og brukes til fiske og andre friluftsaktiviteter.