Publisert 04.02.2016 , sist oppdatert 14.06.2023

Vassdragsvernets betydning

Vernevedtakene betyr at det ikke kan gis tillatelse (konsesjon) til kraftutbygging. Stortinget har forutsatt at verneverdiene i verna vassdrag skal søkes ivaretatt også mot andre inngrep enn kraftutbygging.

Kraftverk i verna vassdrag

I noen av de verna vassdragene var det allerede utbygd kraftverk på vernetidspunktet. I forbindelse med Stortingets vedtak av supplering av Verneplan for vassdrag i 2005, ble det åpnet for å gi tillatelse til opprusting av kraftverk i verna vassdrag som var bygget før vernevedtaket. Det ble også åpnet for konsesjonsbehandling av små kraftverk med opptil 1 MW installert effekt. For Bjerkreimsvassdraget i Rogaland er denne grensen satt til 3 MW. Det er imidlertid en forutsetning at verneverdiene som ligger til grunn for vernevedtakene ikke skal berøres. All kraftutbygging i verna vassdrag er meldepliktig etter vannressursloven, og NVE skal vurdere konsesjonsplikt for alle planer for utbygging.

Andre inngrep i verna vassdrag

Alle myndigheter som forvalter lovverk som styrer inngrep og tiltak som kan påvirke verneverdiene, har ansvar for å følge opp vassdragsvernet. Verna vassdrag inngår dermed som ett av mange elementer i alle sektormyndighetenes ansvar for å ivareta natur- og miljøhensyn. I avgjørelser som gjelder verna vassdrag skal det legges vesentlig vekt på verneverdiene.

Det er spesielt to sett av virkemidler som står sentralt i forvaltingen av verna vassdrag:

  • Vannressursloven som regulerer inngrep og tiltak i vassdrag, og hvor det er gitt egne bestemmelser for verna vassdrag.
  • Plan- og bygningsloven som avgjør arealbruk i og langs vassdrag gjennom arealplanlegging. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gir generell veiledning for planleggingen i tilknytning til verna vassdrag.

Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag

Tålegrensen for inngrep vil avhenge av begrunnelsen for vernet og hvor i vassdraget verneverdiene befinner seg. Det er stor variasjon i de ulike vassdragenes inngrepsstatus, fra vassdrag i sentrale bystrøk til tilnærmet uberørte vassdrag. Videre er det ofte betydelig variasjon av inngrepsstatus i ett og samme vassdrag fra kilde til utløp. Retningslinjene peker på at arealplanleggingen særlig må legge vekt på å ivareta verdiene som er knyttet til vassdragenes nærområder og at forvaltningen må være differensiert fordi ulike deler av vassdragene har forskjeller i verneverdier og arealtilstand. RPRVV angir tre ulike forvaltningsklasser som kommunene kan benytte i forbindelse med arealplanleggingen i verna vassdrag:

  • Klasse 1. Vassdragsbelte i by/tettsted med betydning for friluftsliv
  • Klasse 2. Vassdragsbelte med moderate inngrep i utmarks- og spredt bebyggede områder
  • Klasse 3. Vassdragsbelte som er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet

For hver enkelt klasse er det lagt visse føringer for forvaltningen. Kommunen kan også definere andre klasser tilpasset lokale forhold. Vassdraget kan på den måten inndeles i kategorier etter grad av menneskelig påvirkning og verneverdier, og kommunene klargjør hvilke hensyn som er sentrale i de ulike delene av vassdraget.

Ved vår oppfølging av kommunal planlegging legger NVE vekt på at vassdragsvernet kan og bør differensieres i tråd med de rikspolitiske retningslinjene, med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om verneverdier i vassdragene. Verdier som har blitt kjent i etterkant av verne vil også være relevante.