Ny brerapport – Glaciological investigations in Norway 2024
NVE presenterer resultater fra målinger på norske breer. Rapporten beskriver hovedsakelig målinger av breenes massebalanse og frontendringer. I tillegg kan man finne informasjon om måling av brebevegelse, jøkullaup og meteorologiske målinger ved enkelte breer. Til slutt i rapporten er det et kapittel med noen resultater fra forskningsprosjektet JOSTICE som omhandler Jostedalsbreens nåtid og framtid.
Massebalanse
Massebalansen ble målt på 10 breer i Norge i 2024 – to i Nord-Norge og åtte i Sør-Norge. Alle 10 breene har målinger tilbake til 1989 eller tidligere. I henhold til det norske hydrologiske referansedatasettet for klimaendringsstudier (Fleig et al., 2013; Andreassen og Elvehøy, 2021) refererer vi i denne rapporten til de ni referansebreene for massebalanse som inkluderer Langfjordjøkelen og Engabreen i Nord-Norge og Ålfotbreen, Hansebreen, Nigardsbreen, Rembesdalskåka, Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen i Sør-Norge.
For åtte av de ni referansebreene ble vinterbalansen mindre enn gjennomsnittet for referanse-perioden 1991-2020. Bare Storbreen i Jotunheimen fikk større vinterbalanse enn gjennomsnittet med 103 %. Rembesdalskåka på Hardangerjøkulen og Engabreen på Svartisen fikk den relativt minste vinterbalansen med hhv. 62 % og 64 % av referanseperioden. Sommerbalansen ble større enn gjennomsnittet for alle ni referansebreene. Engabreen og Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark hadde relativt størst sommerbalanse med hhv. 203 % og 188 % av referanseperioden. Det er den største sommerbalansen som er målt på disse to breene siden målingene startet i hhv. 1970 og 1989. Rembesdalskåka fikk den relativt minste sommerbalansen med 103 % av referanseperioden. Årlig balanse ble dermed negativ for alle ni referansebreene. Langfjordjøkelen og Engabreen hadde største underskuddene med hhv. −4,1 m v.ekv. og −3,9 m v.ekv. og det er de største underskuddene som er målt på begge disse breene.
Frontendringer
Frontendringer ble målt på 26 breer i Sør-Norge og 9 breer i Nord-Norge. Trettifire av de 35 målte breutløperne hadde tilbakegang. Størst tilbakegang ble målt på Engabreen (83 m), på Austre Okstindbreen (80 m) og på Steindalsbreen (75 m), alle i Nord-Norge.
Rapporten for 2024 kan lastes ned her sammen med tidligere rapporter i serien.
