Statistiske modeller
Statistiske modeller brukes blant annet for å beregne ekstremer (flom og tørke), si noe om hydrologiske forhold i nedbørfelt med få eller ingen observasjoner og for å estimere og vurdere usikkerhet i ulike modellberegninger.
Behovet for å beregne hvor store flommene kan bli et vassdrag, når man skal bygge broer eller dammer eller bestemme hvilke arealer som er flomutsatte, har gjort ekstremverdianalyse til den mest benyttede statistiske metoden i operativ hydrologi. En slik analyse gjør det mulig å beregne gjentaksintervall for en hendelse, for eksempel en flom av en bestemt størrelse. Gjentaksintervall og sannsynlighet for flom er omvendte størrelser. Jo høyere gjentaksintervall, jo mindre er sannsynligheten for at en så alvorlig hendelse vil inntreffe. For eksempel er det 1 % sannsynlighet hvert år for at en får en 100-års flom, mens det er 10 % sannsynlighet hvert år for å få en 10-års flom.
Det er også behov for å beregne karakteristiske vannføringsverdier i nedbørfelt uten observasjoner. Ved å finne en statistisk sammenheng mellom nedbørfeltets egenskaper og vannføringen basert på nedbørfelt hvor man har observasjoner (regional regresjon), kan man estimere vannføringen i nedbørfelt uten målinger. Regional regresjon er blant annet brukt for å bygge opp statistiske modeller for estimering av karakteristiske lavvannsverdier i alle vassdrag i Norge.
Besøk NVEs nye lavvannsapplikasjon NEVINA.