Høring – Forslag til ny modell for kostnadsnorm for Statnett

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) styrker Statnetts insentiver til å drive kostnadseffektivt. Formålet er at nettleien ikke skal øke mer enn nødvendig.

Sterkere insentiver til kostnadseffektivitet
RME fastsetter årlig en inntektsramme for Statnett der deres faktiske kostnader (kostnadsgrunnlaget) inngår med 40 prosent, mens 60 prosent bestemmes av en kostnadsnorm. For å styrke insentivene til kostnadseffektivitet, har vi besluttet en ny metode for å beregne kostnadsnormen til Statnett. Forslag til ny modell ble sendt på høring 2.11.2020. Vi mottok 15 innspill på forslaget og har oppsummert og vurdert innspillene i en egen rapport. Høringsforslag, innspill og oppsummeringen ligger til høyre på siden. Metoden tas i bruk fra inntektsrammen for 2021.

Hovedtrekk i den nye modellen er:

• En ny beregning av effektivitet. Vi innfører en effektivitetsanalyse som sammenligner Statnetts årlige kostnader med deres historiske kostnadsnivå.
• I den sammenlignende analysen måles utviklingen i kostnadene i forhold til utviklingen i oppgave. Oppgavevariabelen er beregnet utfra Statnett sin anleggsmasse.
• Effektivitetsresultatet fra den sammenlignende analysen multipliseres med kostnadsgrunnlaget for å beregne kostnadsnormen. Når Statnett blir mer (mindre) effektive enn egen historie, vil kostnadsnormen bli høyere (lavere) enn egne kostnader.
• Vi innfører et produktivitetskrav på 2 prosent av kostnadsnormen. Dette kravet er satt for å fange opp både forventet produktivitetsutvikling og påvist ineffektivitet i den historien vi sammenligner Statnett mot. Kravet vil vurderes over tid med bakgrunn i utviklingen av produktivitet i samfunnet generelt og hvordan Statnett sin effektivitet utvikler seg.

Endringer fra høringsforslaget
Vi har foretatt tre endringer i forhold til modellen vi sendte på høring:

• Vi tar alle kostnader knyttet til utøvelse av systemansvaret ut av effektivitetsanalysen mens vi jobber videre med hvordan de kostnadene bør reguleres.
• Vi øker produktivitetskravet fra 1,5 til 2 prosent. Når vi tar kostnadene knyttet til systemansvaret ut av analysen, blir den mer treffsikker. Dette gir grunnlag for å øke produktivitetskravet. Selv om kostnader til systemansvar (med unntak av kjøp til reserver og spesialregulering) ikke lenger inngår i effektivitetsanalysen, vil de fortsatt pålegges produktivitetskravet.
• Vi endrer indeksen for å korrigere prisutviklingen av Statnett sine investeringer over tid i beregningen av annuiteter. Vi foreslo å benytte KPI, men vil benytte prisendring på bruttoinvesteringer i realkapital for elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning.

Bakgrunn for forslaget
Statnett har hatt en sterk økning i kostnadene gjennom flere år, og analyser fra de senere årene kan tyde på at Statnett er mindre kostnadseffektive enn tidligere. Statnett skal investere mye i årene fremover, og vi forventer at dette vil øke nettleien. Siden 2007 har kostnadsnormen i praksis blitt satt lik Statnett sine egne kostnader, noe som gir samme forventede avkastning for Statnett uavhengig av hvor kostnadseffektive de er. Den nye modellen frikobler utviklingen av kostnadsnormen fra utviklingen av egne kostnader i større grad, og har dermed sterkere insentiver til kostnadseffektivitet. Vi mener den nye modellen legger til rette for at Statnett sine kostnader, og dermed nettleien kundene betaler, ikke øker mer enn nødvendig.