Slik settes nettleien for ulike grupper
Nettselskaper skal gi kundene objektive og ikke-diskriminerende tariffer og vilkår. De kan likevel dele kundene sine inn i ulike kundegrupper (tariffgrupper) basert på relevante nettforhold, slik som hvordan og når kundene bruker nettet. Dermed kan kundene til ett og samme nettselskap få ulik nettleie alt etter hvilken gruppe de tilhører.
Typiske kundegrupper er husholdninger, fritidsboliger og ulike typer næringskunder.
Nettselskapene kan velge å gi hytter og fritidsboliger høyere fastledd
Fritidsboliger har normalt et lavere strømforbruk i året enn husholdninger, men de faste kostnadene til drift, utvikling og vedlikehold av nettet, og kostnadene til å transportere strømmen, er de samme. Derfor kan nettselskapene fastsette nettleien slik at fritidsboliger har et høyere fastledd enn husholdninger.
For at fastleddet til fritidsboliger ikke skal være urimelig stort sammenlignet med den totale nettleien til husholdninger, har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) satt som grense at nettselskapene ikke kan kreve inn mer i nettleie fra en gjennomsnittlig fritidsbolig enn fra en gjennomsnittlig husholdning.
Du kan se et eksempel på et vedtak om dette her (PDF).
Nettleien varierer mellom nettselskapene
Hvert nettselskap får årlig en inntektsramme fra RME som fastsetter hvor mye de har lov å kreve i nettleie fra kundene sine. Noen nettselskaper velger imidlertid å ikke utnytte inntektsmulighetene som inntektsrammen gir. Det fører til lavere nettleie for strømkundene.
Utenom dette er det tre hovedgrunner til at nettleien er ulik fra nettselskap til nettselskap:
- kostnadene i strømnettet
- nettselskapets utforming av nettleien
- kostnader og praksis i det overliggende regionalnettet
Større kostnader i strømnettet gir en større inntektsramme for nettselskapet. Kostnadene dekkes altså inn ved at kundene i sum betaler mer i nettleie. Typiske faktorer som påvirker kostnadene, og dermed nivået på nettleien, er klimaet og topografien i nettområdet og alderen på strømnettet. Hvor mange kunder nettselskapet kan fordele kostnadene på, kan også få betydning for hvor mye hver enkelt kunde betaler i nettleie.
Nettselskaper har ulik praksis for hvordan de utformer nettleien. Det kan blant annet variere hvordan de fordeler inntektene de skal hente inn via nettleien, i fastledd og energiledd. Ett nettselskap kan velge å hente inn en større del av inntektene gjennom fastleddet, mens et annet selskap henter inn mer av inntektene gjennom energileddet. Har nettselskapet et høyt fastledd, vil kunder med lavt strømforbruk betale mer i nettleie enn de ville gjort hvis selskapet i stedet hadde et høyt energiledd.
Med innføringen av den nye nettleiemodellen vil enkelte nettselskaper måtte øke fastleddet og redusere energileddet sammenlignet med hvordan nettleien var utformet tidligere. Det er fordi nettselskapene – fra 1. juli 2024 – ikke har lov til å ha en inntekt fra energileddet som utgjør mer enn 50 prosent av inntektene fra hver kundegruppe.
Kostnader og praksis i det overliggende regionalnettet påvirker størrelsen på nettleien i nettselskaper med distribusjonsnett (distribusjonsnettselskaper). Det er fordi kundene i distribusjonsnettet må dekke nettselskapets kostnader til det overliggende nettet, i tillegg til nettselskapets egne kostnader. Den gjeldende tariffmodellen i transmisjonsnettet og enkelte regionalnett fører også til at distribusjonsnettselskaper i områder med mye lokal og/eller regional produksjon har lavere kostnader til det overliggende nettet.