Publisert 20.10.2015 , sist oppdatert 13.03.2024

Nettleie for forbruk

Nettleien består som regel av et energiledd, som dekker kundens bruk av nettet, og et fastledd, som dekker en rimelig andel av de faste kostnadene i nettet. For næringskunder med et årlig forbruk over 100000 kWh kan nettleien i tillegg inneholde et effektledd. 

Dette består nettleien av

Nettleien dekker kostnadene for transportering av strøm og drifting av nettet. Nettleien består av et energiledd og et fastledd. Energileddet skal dekke nettselskapets variable kostnader og kan også dekke en andel av de faste, mens fastleddet i hovedsak skal dekke de faste kostnadene. Nettleien til næringskunder med et årlig forbruk på over 100 000 kWh kan i tillegg bestå av et effektledd. Fastleddet, effektleddet og eventuelle andre tariffledd – som tariffen for manuell avlesning av strømmåleren – skal dekke nettkostnadene som energileddet ikke dekker. 

 

Energileddet dekker variable kostnader 

Energileddet er volumbasert. Det betyr at den delen av nettleien som energileddet utgjør, øker proporsjonalt med hvor mye strøm kunden bruker. Energileddet kan fra 1. juli 2024 maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe, for eksempel husholdninger. Dagens praksis er at alle nettkunder i det samme området belastes likt i energileddet. 

Energileddet skal dekke marginale tapskostnader for nettselskapet, det vil si kostnadene til å transportere strøm. Når strømmen overføres gjennom strømnettet, går noe av den tapt, blant annet som følge av varmetap. Jo mer strøm som transporteres, desto mer strøm går tapt.  

Hvor store de marginale tapskostnadene til et nettselskap blir, avhenger av hvor mye strøm som har gått tapt fra produsenten frem til sluttkunden. I tillegg avhenger det av spotprisen på strømmen når nettselskapet må kjøpe mer strøm for å erstatte den som har gått tapt. Det betyr at høyt prosentvis strømtap og høy markedspris på strøm gir et høyere energiledd. 

Regelverket åpner for at nettselskapene kan sette energileddet høyere enn den marginale tapskostnaden. Det kan de gjøre for å dekke en andel av de faste kostnadene i nettet som ikke dekkes gjennom fastleddet og andre tariffledd. De fleste nettselskapene gjør dette.

 

Fastleddet dekker en rimelig andel av de faste kostnadene 

Det er store faste kostnader knyttet til å drive et nettanlegg, og nettselskapene får ikke nok inntekter bare av å belaste kundene for de variable kostnadene til strømnettet gjennom energileddet. Nettleien inneholder derfor et fastledd som, sammen med andre tariffledd, skal dekke de resterende nettkostnadene. Dette kan være kostnader knyttet til kundehåndtering, slik som måling, avregning og fakturering, men også kostnader knyttet til drifting, utvikling og vedlikehold av strømnettet. 

Alle kunder i distribusjonsnettet, det vil si den delen av nettet som overfører strøm til kundene, skal betale fastledd som del av nettleien. Mange nettselskaper har gått fra en volumbasert til en effektbasert inndekning av kostnadene sine. Det betyr at den andelen av nettleien som fastleddet utgjør, har blitt større for kundene hos disse nettselskapene, mens andelen som energileddet utgjør, har blitt mindre. 

Fastleddet skal differensieres – eller settes – på grunnlag av kundens etterspørsel etter effekt, det vil si mengden strøm som blir gjort tilgjengelig for kunden. Nettselskapene har en viss frihet til å bestemme hvordan de vil differensiere.  

Differensieringen kan for eksempel skje ved at kundens døgnmaks (den klokketimen i døgnet hvor kundens forbruk var høyest) i løpet av en måned eller et gjennomsnitt av flere døgnmakser over en gitt periode avgjør hvilket fastledd kunden må betale. Nettselskapene kan også velge andre innretninger for fastleddet, for eksempel å differensiere basert på kundens sikringsstørrelse, det vil si hvor mye effekt kunden har mulighet til å ta ut av nettet. 

 

Effektleddet dekker kundens effektuttak i visse perioder 

Effektleddet har samme formål som fastleddet – å dekke nettkostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. Det er valgfritt for nettselskapene å ta i bruk et effektledd som en del av nettleien for ordinære uttak i distribusjonsnettet. 

Kundene som betaler effektledd, er som regel større næringskunder med høy etterspørsel etter effekt, men også mindre næringskunder med et høyt årlig forbruk (over 100 000 kWh). Det er ikke lov å kreve et effektledd fra husholdningskunder, det vil si husholdninger, hytter og fritidshus. 

Et effektledd er utformet som prisen per kWh/h, der effektgrunnlaget bestemmes av kundens gjennomsnittlig høyeste effektuttak (strømforbruk) i en definert periode. 

Regelverket åpner for to ulike måter å beregne effektleddet på. Nettselskapene kan ta utgangspunkt i 

  • kundenes maksimale effektuttak per måned 
  • gjennomsnittlig effektuttak basert på flere målinger i én og samme periode 

Effektleddet skal tidsdifferensieres, som vil si at det i visse perioder vil være dyrere å bruke strøm. Formålet med tidsdifferensiering er at det skal koste mer å bruke strøm når nettet er høyt belastet, enn når det er forholdsvis lite belastet. Effektleddet skal reflektere denne forskjellen. Det betyr at effektleddet som et minimum må være differensiert mellom sommer og vinter. 

 

Avgifter som følger med nettleien 

Avgiftene som følger med nettleien, er forbruksavgift (elavgift) og merverdiavgift (mva.). Disse avgiftene er like for hele landet, med noen unntak. 

Alle husholdninger i Finnmark fylke og Troms fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø (tiltakssonen), er fritatt for forbruksavgiften. I tillegg er Finnmark fylke, Troms fylke og Nordland fylke fritatt for merverdiavgift. 

Innbetalinger til energifondet inngår også i nettleien, såkalt Enova-avgift. Avgiften kreves inn som et påslag på energileddet for husholdninger og som et fast årlig beløp fra næringskunder. Påslaget er 1 øre/kWh for husholdninger og 800 kroner i året for næringskunder. 

 

Tariff for manuell avlesning av strømmåleren 

Nettselskapet kan kreve inn gebyr ved forsinket betaling, men kan ikke gi kundene andre gebyrer i nettleien. Hvis kunden ikke har en fjernavlest AMS-strømmåler og det skyldes et forhold på kundens side, kan nettselskapet fastsette en tariff for å dekke merkostnadene ved å lese av strømmåleren manuelt.