Anleggsbidraget kan inkludere nettselskapets merkostnader ved at endringer i nettet blir gjort tidligere enn nødvendig (kalt fremskyndingskostnader), men anleggsbidraget kan ikke inkludere kostnader til materiell og arbeidskraft som forlenger nettanleggets levetid (kalt reinvesteringskostnader). Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 16-7 beskriver hvordan nettselskapet skal fastsette reinvesterings- og fremskyndingskostnader.
Reinvesteringskostnader
Reinvesteringer innebærer kostnader som nettselskapet uansett må ut med når nettanleggets levetid utgår, og skal derfor ikke belastes enkeltkunder. Reinvesteringskostnader, i likhet med kostnader til drift og vedlikehold generelt, blir dekket gjennom nettleien, og blir tatt høyde for ved fastsettelsen av inntektsrammen. Ved forsterkninger må derfor reinvesteringer trekkes ut av anleggskostnaden slik at anleggskostnaden som legges til grunn for beregning av anleggsbidraget bare omfatter kostnader knyttet til selve kapasitetsøkningen.
Nettselskapene kan velge mellom to metoder for å finne reinvesteringskostnadene:
a) gjenanskaffelsesverdien til eksisterende nettanlegg som erstattes, eller
b) anskaffelsesverdien til nettanlegget som nettselskapet ville bygget ved reinvestering.
Metode a) innebærer at nettselskapet bruker nypris på de komponentene som erstattes for å finne reinvesteringskostnaden. Metode b) innebærer at de bruker nypris på de komponentene de ville brukt når de reinvesterte. Grunnen til at dette noen ganger kan være nødvendig er at nettselskapet ikke lenger bruker, eller har priser på, de komponentene som erstattes.
Fremskyndingskostnader
Selv om ikke kostnader ved reinvestering kan inngå i anleggsbidraget, kan kostnaden ved at nettselskapet må gjennomføre reinvesteringen på et tidligere tidspunkt inngå. Denne fremskyndingskostnaden finnes ved å sammenligne dagens reinvesteringskostnad med nåverdien av fremtidig reinvestering som unngås. Fremskyndingskostnadene beregnes med formelen:
hvor
Nivået på kalkulasjonsrenten og restlevetiden spiller en avgjørende rolle for beregning av fremskyndingskostnader.
Relevant kalkulasjonsrente er etter RMEs vurdering den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde kapital til et gitt tiltak. I Finansdepartementets rundskriv nr. 109/2014 settes størrelsen på kalkulasjonsrenten for offentlig tiltak med analyseperiode på:
- 40 år til 4% per år
- 40-75 år til 3% per år
- Over 75 år til 2% per år.
Analyseperioden skal settes så nær levetiden som praktisk mulig.
For lavspent nettanlegg skal nettselskapene legge til grunn økonomisk levetid på komponentene når de fastsetter restlevetid. Med økonomisk levetid forstås antall år fra ferdigstillelse av anlegget til anlegget er nedskrevet. For høyspent nettanlegg skal nettselskapene legge teknisk levetid til grunn. Med teknisk levetid forstås antall år fra ferdigstillelse av anlegget til en reinvestering er nødvendig av tekniske årsaker. For å fastsette teknisk levetid kan nettselskapene velge om de ønsker å foreta en konkret vurdering for det aktuelle nettanlegget, eller om de ønsker å benytte standardverdier for teknisk levetid på ulike komponenter i deres nettanlegg. Nettselskap må kunne dokumentere teknisk levetid på komponentnivå.
Det skal ikke beregnes fremskyndingskostnad på transformatorer siden disse normalt kan benyttes et annet sted i nettet, eller selges. Det er anledning til å beregne fremskyndingskostnad på arbeid relatert til oppgradering av transformator.
