Begrunnelse

Vannkraft, norsk teknologi, ingeniørkunst og ikke minst rallarenes og industriarbeidernes innsats gjorde Rjukan kjent som et industristed med store kraftverk. Vemork og Rjukan representerer på mange måter gjennombruddet for kraftkrevende industri i Norge etter år 1900. Vemork kraftverk var større enn noe tidligere kraftverk i Norge da det ble satt i drift. Utbyggingen var et stort steg framover i vannkraftteknologien. Kraftverket ble et erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge. Vemork kraftstasjon kan karakteriseres som et monumentalbygg i fin harmoni med omgivelsene. Den er et monument fra en tid da det ble lagt stor vekt på profane bygningers utforming og utseende. Arkitekturen på Vemork og en del andre bygninger på Rjukan viser en arkitektonisk og kulturhistorisk bevissthet i den industrielle utviklingen i Norge. Rørgaten er et kjent landemerke og motiv. Kraftstasjonen og de elleve rørene nedover fjellsiden og den vakre bygningen er ofte avbildet. Vemork er utvilsomt et av de mest kjente norske kraftverkene internasjonalt. Vemork kraftstasjon utgjør sammen med mesteparten av det opprinnelige produksjonsutstyret en vesentlig del av Norsk Industriarbeidermuseum. I kraftstasjonshallen er fortsatt de fleste aggregatene på sin plass som da de var i bruk inntil 1971. Aggregatene med to like­strøms­generatorer og en vekselstrømsgenerator på samme aksling er spesielle. Pelton-turbinene var i sin tid verdsens største. Francis-turbinen i reservekraftstasjonene var den i verden med høyeste fall for Francis-turbiner da den ble satt i drift på 1920-tallet. Vemork kraftverk med rørgate og kraftstasjon kan så absolutt stå på egne ben i en teknisk og kulturhistorisk sammenheng. Sammen med de nære kraftverkene Såheim og Mår blir perspektivet enda større.