Historikk

Aktieselskabet Saudefaldene ble stiftet i 1913 med formål å bygge og drive kraftverk i Sauda. Storelvvassdraget kunne bygges ut for produksjon av store kraftmengder. Direktøren i Saudefaldene henvendte seg til Union Carbide Corporation i New York, og en foreløpig kontrakt om kraftleveranser ble inngått i 1914. De norske konsesjons­­lovene fra 1906 og fremover skulle hindre utenlandsk dominans over norske vannkraftressurser. I juni 1914 vedtok Stortinget å gi Saudefaldene konsesjon for 65 år.

A/S Saudefaldene var et rent norsk selskap finansiert med norsk kapital, og det var derfor vanskelig å avslå konsesjonssøknaden. Avgjørelsen skapte presedens for andre søknader om konsesjon for kraftutbygging på Vestlandet. I desember 1914 ble det inngått en kraftavtale med datterselskapet til Union Carbide, Electric Furnace Products Company Ltd., som skulle bygge og drive elektrokjemiske og metallurgiske fabrikker i Sauda. I den første fasen av norsk industriutbygging etter 1905 hadde det viktigste grunnlaget vært norsk vannkraft og europeisk kapital. I 1909 var 85 prosent av aksjekapitalen i norsk kjemisk industri på europeiske hender. Utbyggingen i Sauda brøt dermed dette mønsteret ved at det ble investert amerikansk kapital.

Sauda III er ett av fire kraftverk i hovedutbyggingen i Sauda og ble satt i drift med to aggregater i 1930. Sauda I kom som det første kraftverket i drift i 1919, fulgt av Sauda II i 1922. Sauda IV kom i drift i 1967.

De tre første anleggene utnytter til sammen et fall på 750 meter. De tre har kraftstasjon i dagen, mens Sauda IV har kraftstasjon i fjell. Sauda III er det nederste av kraftverkene, med kraftstasjon like ved smelteverket. Smelteverkets kraftbehov bestemte i stor grad utbyggingstakten i Sauda. Saudefaldene har etter hvert bygd opp et stort og komplisert vannkraftsystem med magasiner, dammer, tunneler, rørgate, kraftstasjoner og overføringslinjer. I 2001 stod et småkraftverk som utnyttet fallet på 50 meter i tappetunnelen mellom reguleringsmagasinet i Svartavatnet og Svartkulp ferdig.

NVE ga pålegg om utfasing av smisveiste rør for de tre kraftverkene Sauda I, II og III. Med dagens samkjøringssystem var det ikke lenger bare industriens behov som bestemte utbyggingens omfang. Stortinget vedtok i 2003 å gi konsesjon for en opprusting og utvidelse av anleggene. Dette gir en årlig midlere produksjonsøkning på bortimot 500 GWh, en økning på nær 40 prosent. Sønnå kraftstasjon er plassert i fjell nær dagens Sauda III. Sauda I og Sauda III er faset ut.

For smelteverket har det vært endringer både når det gjelder eiere og produksjon. Smelteverket produserer nå mangan.

Sauda III er en del av Landsverneplanen for Statkraft og ble i 2020 fredet av Riksantikvaren.