Begrunnelse

Ved Rånåsfoss, så som ved Vamma og Kykkelsrud, er det totalkonseptet mer enn turbintypene, som er verdt å merke seg med hensyn til teknologien. Det er senere installert moderne maskiner ved alle de tre kraftverkene, men de opprinnelige maskinene er fortsatt delvis operative, bl.a. i flomperioder. De nye maskinene har imidlertid overtatt hovedproduksjonen. Dammen med flomlukene er et flott byggverk, både bygningsmessig og estetisk. Det samme gjelder kraftstasjonen. Maskinsalen er typisk for perioden, lang og smal, med maskinene på rekke og rad. Men i Rånåsfoss er turbinene plassert i eget rom, slik at det bare er generatorene vi ser i maskinsalen.

Rånåsfoss var et stort og viktig kraftverk da det ble bygd og satt i drift. Dette ble uttrykt også gjennom arkitekturen, både gjennom valg av stil og utsmykning. Resultatet er blitt til gjennom et tett samarbeid mellom ingeniør og arkitekt. Anleggs- og bygningsarbeidernes dyktighet og utholdenhet under vanskelige forhold må ikke glemmes. Rånåsfoss representerer alle disse aspektene. Rånåsfoss II og III tilhører den nyere tid. Samlet sett illustrerer de ulike teknologiske løsningene på Rånåsfoss drift av et elvekraftverk fra tre forskjellige perioder.

Eieren har lagt vekt på å bevare autentisiteten ved Rånåsfoss kraftverk, parallelt med en illustrasjon av forholdet mellom gammel og ny vannkraftteknologi. Den gamle maskinsalen vil bli holdt intakt, og er inkludert i visninger av anlegget som helhet. Siden 1987 har eieren drevet et informasjons- og dokumentasjonssenter kalt Energiforum der utstillinger og rundturer for skoleelever i Akershus tilbys.