Publisert 18.11.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Begrunnelse

Nea kraftverk er det største og første kraftverket som Trondheim Elektrisitetsverk bygde i vassdraget. Svensk kapital og overføring av kraft til Stockholm ble løsningen på finansieringen. Dette skapte politisk debatt. Kontrakten ble godkjent av de nødvendig besluttende organer. Løsningen for Nea har vært en mektig stimulans til kraftutbygging generelt både for Trondheim og Sør-Trøndelag.

Utbyggingene i vassdraget startet for hundre år siden, og i Nea siden 1940-årene. Med en så lang utbyggingsperiode er det knyttet mange hendelser, historier og tradisjoner. Utbyggingen av Nea og de andre kraftverkene i området har selvsagt satt sitt sterke preg på fjellkommunen Tydal. Nea kraftverk er et kraftverk med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet. Det var et svært moderne kraftverk, men også typisk for perioden, med inntaksmagasin, større magasiner lenger opp i vassdraget og plassering av vannveiene og kraftstasjonen i fjell. Trykksjakten er stålfôret, som fortsatt var det vanlige på den tiden, og som man hadde gode erfaringer med. Bygningsteknikk så vel som turbiner og generatorer er trygge og solide saker.

Kraftutbyggingen foregikk i et høyt tempo de første tiårene etter andre verdenskrig. Kraftverket er ett av mange fra denne perioden. Det er riktignok kraftverk både fra denne tiden og ikke minst senere som er større og kanskje også mer særpregete teknisk sett. Men historien omkring utbyggingen, med krafteksport og diskusjonene som dette skapte, gir en ekstra klang. Neautbyggingen var ett av 1950-tallets norske storanlegg med en arbeidsstokk som senere skulle følge utbyggeren, entreprenøren eller leverandøren fra kraftanlegg til kraftanlegg. Dette var tidstypisk. Det ble en gjennomført solid utførelse med slike arbeidsforhold.

Arkitekturen er nok ”noe mer enn vanlig” for den tiden, preget av avtalen med Sverige. Men den viktigste årsaken til det høye ambisjonsnivået var, ifølge arkitekten, at anlegget skulle være et besøkskraftverk. Kraftforsyningens Sivilforsvarsnemnd gikk imidlertid imot dette på grunn av beredskapshensyn.

Kraftverksmuseet i det nedlagte Kistafoss kraftverk noen få kilometer lenger ned i dalen er en kontrast til den store utbyggingen som kom i gang i årene etter den andre verdenskrig. Kistafoss er bare noen få år eldre og dokumenterer en felles innsats på lokalplanet like etter krigen.