Begrunnelse
Kykkelsrud er et av de eldste, store kraftverkene i Norge. Men det er mye som er forandret siden de første aggregatene kom i drift i 1903. Kuråsfossen, helt øverst i Glommavassdraget, var en forløper i denne utviklingen. Det var således en stor utvikling fra Kuråsfossen til Kykkelsrud. Det gjelder både kraftverkenes størrelser og anvendelsen av kraften. I nedre del av Glomma kom det tidlig også andre store kraftverk; Borregaard og Hafslund ved Sarpsfossen fra omkring år 1900, Vamma fra 1915, Rånåsfoss fra 1921 og Solbergfoss i 1924. De tre siste regnes sammen med Kykkelsrud å være viktige for norsk kompetanse innen utbyggingen av elvekraftverk, med lave fall og store vannføringer. Dammen, inntaksmagasinet og det gamle inntaksbassenget er en spesiell løsning som viser en av mange mulige løsninger for kombinasjon av eksisterende kraftverk med ny utbygging. Bygningene viser at kraftverkene etter hvert hadde fått stor betydning i Norge, og at dette også ble markert gjennom kraftstasjonsbygningene, både når det gjelder eksteriør og interiør. Maskinhallen er typisk for de store kraftstasjonene fra den tiden, med mange aggregater og en trapp opp til ”brettet”. Maskiner og bygningsinteriør gir et fint, helhetlig inntrykk.
Den gamle kraftstasjonen har vertikale Francis-turbiner. Den nye kraftstasjonen har tre vertikale Kaplan-turbiner, som er en senere tids turbintype for lave fall og store vannmengder. Disse tre turbinene har en ytelse som er mer enn det tredobbelte av den som de tolv eldre hadde til sammen. Den gamle delen av kraftstasjonen sammen med den nye viser dermed tekniske løsninger fra to forskjellige epoker. Dette gjelder maskin og elektroteknikk så vel som bygningsteknisk utførelse. De to første dammene og inntakskanalene ses ikke lenger. Utførelsene er imidlertid viktig historie. I dag er det den nye kraftstasjonen som gir den klart største delen av produksjonen ved Kykkelsrud. Den gamle Kykkelsrud kraftstasjon gir en ekstra produksjon i flomperioder – samtidig som den er et viktig kulturminne.