Begrunnelse
Braskereidfoss kraftverk er en del av den teknologiske utviklingen på siste halvdel av 1900-tallet. Sammenlignet med de største kraftverkene fra denne perioden er dette et lite kraftverk. Anlegget er representativt for utbyggingen av elvekraftverk med lave fall på 1970-tallet. Det er i denne perioden de fleste kraftverkene med rørturbiner i Norge ble bygd. Rørturbinen i kraftverket er Norges største av denne typen. Damkonstruksjonen kan sies å være en typisk løsning for flere elvekraftverk fra perioden, og det samme gjelder for vannveiene, kraftstasjonens arkitektur og materialbruk og de landskapsmessige løsningene. Kraftstasjonen kan ikke karakteriseres som monumental som mange av de eldste kraftstasjonsbygningene ved Glomma. Forutsetningene for arkitektoppdragene er blitt endret siden den gang. Men arkitektene har fortsatt oppgaver med kraftstasjoner i dagen, selv om friheten i valg av løsninger nok er blitt mindre. Oppgavene er fortsatt krevende og utfordrende, for eksempel ved nye utbygginger der både kraftstasjonsbygningen og andre deler skal tilpasses landskapet og annen bebyggelse. Braskereidfoss er et eksempel på dette, der kraftstasjonsbygning, dam og inntaksbasseng er godt tilpasset omgivelsene.