Landskap og miljø

På norsk side ligger ledningen i sin helhet i Tydal kommune. Den starter ved Nea kraftverk, som ligger i fjellet ved Kirkvold, langs den gamle hovedveien i Tydal. Den passerer Sellisjøen øst for kraftverket, i et område preget av slake høydedrag dekket med granskog. Ledningen fortsetter videre i nordøstlig retning gjennom skog- og myrområder, før den begynner å stige oppover i lia på nordsiden av Øfjellet, og videre mot Kroessdurrie.

Kroessdurrie er et bredt, skålformet pass mellom Øfjellet og de tre toppene Gardkleppen, Røkleppen og Sankåkleppen. I Kroessdurrie ligger det flere små tjern på rekke og rad. Landskapsrommet er åpent, med utsyn mot Bustvola i øst og Rødalen i vest. Mot nord og sør utgjør fjellene horisontlinjen. Området er et fjellområde nesten uten trevegetasjon, her vokser det kun enkelte små grupper med fjellbjørk. Grusveien inn til Sankåvika og Remslihøgda går midt i Kroessdurrie, som en markant linje i landskapet. Kraftledningen er en tydelig linje i landskapet som følger landskapets hovedform gjennom fjellpasset.

Ledningen går videre mot Sankåvika lengst nord i Essandsjøen. Her preges landskapet av slake vidder, delvis med og delvis uten fjellbjørkeskog. Den siste delen fra Romse og inn mot svenskegrensa preges også av vidstrakt fjellandskap med rolige, slake former. Landskapets enorme dimensjoner gjør at det i relativt stor grad tåler inngrep av den typen en kraftledning fører med seg. Den nye 420 kV-ledningen er for øvrig bygget med enkelte mindre avvik fra traseen til den tidligere 300 kV-ledningen, for bedre å tilpasses linjene i landskapet og for å unngå de mest verdifulle naturområdene.

På svensk side av grensen krysser kraftledningen Storliveien, og går så rett østover gjennom Enafors og videre til Järpströmmen.