Begrunnelse

Leden der ledningen Nea–Järpströmmen har sin trasé, bærer på en lang kulturhistorie. I middelalderen vandret pilegrimene denne veien for å søke helgenkongens kraft i Nidarosdomen. I 1719 døde 3000 karolinersoldater i dette området under general Armfeldts tilbaketog. Under 2. verdenskrig ble denne leden også brukt som flyktningerute over Selbu-Tydal til Sverige.

Norge hadde riktignok hatt elektrisk forbindelse med utlandet tidligere gjennom at Ofotbanen i de første ti årene ble drevet av strøm fra kraftverket i Porjus i Sverige. I dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommunale Elektrisitetsverk. Dette initiativet var imidlertid ikke tilknyttet det norske samkjøringsnettet for øvrig, og ledningen fra Nea til Järpströmmen regnes derfor som den første ordinære norske kraftutvekslingen med utlandet. Åpningen var ikke bare en lokal milepæl, men også en skjellsettende begivenhet for kraftnasjonen Norge. Med tilknytningen til det svenske samkjøringsnettet var ikke landet lenger isolert i kraftsammenheng.

Dette ga store muligheter for samkjøring, med de fordelene dette brakte med seg. Et større samkjøringsområde åpnet for betydelig mer fleksibilitet i kraftproduksjon og -levering. I et større perspektiv kan det også fremheves at dette var en merkedag i det praktiske nordiske samarbeidet. Den svenske ambassadøren ga i forbindelse med åpningen uttrykk for at ”ingenstans i Norden har den nordiska samarbetsviljan just nu funnit så många, så koncentrerade och så konkreta uttryck som i Tröndelagen”. ^{Kvaal & Wale 2000: 188}

Den politiske striden i forkant av åpningen var også spesiell. En rekke fremtredende politikere engasjerte seg sterkt i saken, politiske fløyer stod mot hverandre, rikspolitikere stod mot lokalpolitikere, og statsråd Sjaastad gikk til slutt til det drastiske skritt å stille kabinettspørsmål om kraftutvekslingsavtalens godkjennelse.

Ledningen Nea–Järpströmmen ble bygget og idriftsatt samtidig med Nea kraftverk. Kraftverket er det største i en stor og langvarig utbygging i Nea- Nidelvvassdraget. Det er bygget med representativ teknikk og planleggingsfilosofi fra 1960-tallet, og er på mange måter et viktig kulturminne i seg selv.