Teknisk utførelse

Ledningen Nea–Järpströmmen er omkring 100 kilometer lang, hvorav 25 kilometer ligger i Norge og 75 kilometer i Sverige. På svensk side ble ledningen døpt ”Karolinerlinjen”, til minne om general Armfeldts karolinersoldater som hadde frosset i hjel langs denne leden under tilbaketoget fra Trondheim i 1719.

Den første ledningen ble i sin helhet bygget av svenske Vattenfall, med et enkelt sett liner i stålaluminium. Den ble bygget uten toppline, kun med innføringsvern inn til stasjonene. I Nea var innføringsvernet fra innstrekkstativ til mast nr 11. Ledningen brukte porselensisolatorer, og faseavstanden mellom linene var 7,2 meter.

Den første ledningen ble i sin helhet bygget av svenske Vattenfall, med et enkelt sett liner i stålaluminium. Den ble bygget uten toppline, kun med innføringsvern inn til stasjonene. I Nea var innføringsvernet fra innstrekkstativ til mast nr 11. Ledningen brukte porselensisolatorer, og faseavstanden mellom linene var 7,2 meter.

Bunnplatene bestod av stålrammer med impregnerte sviller og fundamentstabbe av fagverkskonstruksjon i galvanisert stål. På svensk side ble det benyttet stålmaster mellom riksgrensen og Enafors, og tremaster mellom Enafors og Järpströmmen.

Høsten 2001 ble ledningen for øvrig temperaturoppgradert slik at kapasiteten kunne økes med 120 MW. På norsk side var det ikke behov for særlige tiltak, men på svensk side ble det skutt inn noen tremaster, samt forlengelse av enkelte master.

I konsesjonen for den nye 420 kVledningen ble det angitt bruk av innvendig bardunerte, selvbærende portalmaster i stål. Ledningen har dobbelt sett stålaluminiumsliner i mattet utførelse, to toppliner i mattet utførelse og glassisolatorer i klart glass. Det kan også nevnes at Svenska Kraftnät i forbindelse med den nye ledningen tar i bruk en meget spesielt designet kraftledningsmast i området ved innkjøringen til Åre.