Begrunnelse

Ledningen Lysebotn–Tronsholen var en viktig del av utbyggingene som fikk Lyse Kraftverk på nett. Med denne viktige overføringen ble det endelig slutt på tiden med stadig knapphet og strømrasjonering i Sør-Rogaland. Ledningens betydning for lokalbefolkningen må derfor ha vært meget stor.

De tre generasjonene ledninger mellom Lysebotn og Tronsholen går stort sett parallelt, og gir dermed et meget interessant bilde av etterkrigstidens utvikling på dette området. Særlig skiller rekken med tremaster fra 1953 seg fra de to stålmastledningene som kom senere. Med bil kan man ta seg frem til flere steder der man på nært hold kan se masterekkenes parallelle gang og oppleve det visuelle bildet dette gir av utvikling innen dimensjoner, mastetyper og maste- og ledningsutforming.

Det var ingen enkel jobb å bygge denne ledningen. Overføringen går gjennom et kupert og forholdsvis ulendt terreng, med mange bratte fjell og knauser. Flere steder måtte man bygge taubaner for å frakte materialer og annet utstyr opp til vanskelig tilgjengelige områder. Det som likevel kanskje fremstår som mest imponerende, er fjordspennene over Lysefjorden og Høgsfjorden. Spennene på henholdsvis 2463 og 2163 meter var blant Norges og verdens aller lengste da de ble bygget, og de må også ha vært til stor nytte og inspirasjon for senere arbeid med lange fjordspenn.

I begge ender av ledningen Lysebotn– Tronsholen finner vi spesielle anlegg. Lysebotn kraftverk, med inntakstunnel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift. Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg. Transformatorstasjonen stod, og står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene.