Ny rapport med forslag om hvordan sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes
På oppdrag fra NVE og Statnett, har FFI utarbeidet rapporten «Styrket sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen – tiltak og prioriteringer». Rapporten gir et viktig grunnlag for videre arbeid med økt sikkerhet i norsk kraftforsyning.
Sikkerhetsmyndighetene har varslet at det er sannsynlig med sabotasje av kritisk norsk infrastruktur, og beskjeden fra Stortinget er at sivil sektor må forberede seg på hendelser høyt i krisespekteret. Kraftforsyningen er en av Norges viktigste samfunnsfunksjoner. NVE jobber derfor med å skjerpe kravene til sikkerhet og beredskap.
I 2022 ga Statnett og NVE Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å utrede hvordan forsyningssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes. Dette arbeidet er nå ferdigstilt.
–Rapporten har blitt enda mer aktuell i dagens trusselbilde. Når vi skal se på eventuelle endringer i forskrifter og krav til kraftbransjen, må vi ha et best mulig beslutningsgrunnlag. Vi har nylig foreslått endringer for å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen. Nå vil vi vurdere de faglige rådene og tiltakene fra FFI, og se de i sammenheng med tiltakene vi selv har satt i gang for å skjerpe sikkerheten til kraftforsyningen, sier Kristian Markegård, direktør for tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVE.
Syv råd og 36 tiltak
Rapporten er laget av FFI på oppdrag fra NVE og Statnett. Målet var å innhente mer kunnskap om blant annet digitalisering, elektronisk kommunikasjon, reparasjonsberedskap og sårbarheter i kraftsystemet. Resultatet er syv råd og 36 tiltak til hvordan forsyningssikkerheten og beredskap i kraftforsyningen kan styrkes.
–Statnett arbeider systematisk for å styrke robusthet og beredskap i kraftforsyningen, og vi vurderer konkrete endringer i vårt sikkerhets- og beredskapskonsept som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. FFI-rapporten gir verdifulle innspill til dette arbeidet, og bidrar til å belyse hvordan Statnett og energisektoren kan styrke sin rolle i totalforsvaret. Rapporten støtter opp under Statnetts pågående innsats, og samsvarer med våre egne vurderinger og strategiske prioriteringer, sier direktør for sikkerhet og beredskap i Statnett, Kjetil Sørli.
FFI konkluderer med at det vil kreves både forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at Norge fortsatt har et trygt kraftsystem.
– Denne rapporten gir et grunnlag for noe Stortinget har bedt regjeringen gjøre, nemlig å utarbeide planer om styrket beredskap i kraftsystemet. Nå kreves det handling. Det er avgjørende at politikere og myndigheter bidrar til å skape forståelse for at dette vil være nødvendige prioriteringer i de kommende årene, sier sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.
De syv overordnede rådene fra FFI er:
- Helhetlig tilnærming til risiko i hele konfliktspekteret: Dette innebærer blant annet å bruke realistiske verstefallsscenarioer, utvikle planforutsetninger for beredskap i krig og at en større del av kraftsektoren underlegges sikkerhetsloven.
- Proaktiv tilnærming til digital sikkerhet for å realisere gevinstene ved digitalisering: Dette krever blant annet en helhetlig handlingsplan for forsvarlig digitalisering av kraftsystemet.
- Styrket sikkerhet i anskaffelser og leverandørkjeder: Dette omfatter blant annet å legge vekt på langsiktige sikkerhetsvurderinger og utvide kraftberedskapsforskriften § 7-17 k.
- Videreføre krav til driftsradio og samband i driftskontrollsystemet. I tillegg bør kravet til nødstrømskapasitet for driftsradio skjerpes til 72 timer i særlig viktige eller utsatte områder.
- Etablere sikringstiltak mot luftleverte våpen: Dette inkluderer fysiske tiltak mot små sprengladninger. Sikring i fjellanlegg bør vurderes ved nyetablering eller utskifting av eksisterende kritiske anlegg som har lang teknisk levetid.
- Bygge opp reparasjonsberedskap dimensjonert for krigsscenarioer: Dette innebærer større og flere regionalt spredte beredskapslagre, sikringskrav til lagrene og styrket nasjonal kompetanse og egenkapasitet.
- Trene og øve kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) og styrke nordisk beredskapssamarbeid: Dette inkluderer å oppdatere planverk, holde regelmessige øvelser for ekstraordinære situasjoner og krigsscenarioer og inkludere særlig viktige leverandørbedrifter i KBO.
