NVE foreslår skjerpede krav til reparasjonsberedskap i kraftforsyningen
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring forslag om å styrke reparasjonsberedskapen i kraftforsyningen. Styrking av reparasjonberedskapen er nødvendig for å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon og redusere risikoen for langvarige strømbrudd.
- Slutter kraftsystemet å fungere, slutter Norge å fungere i løpet av kort tid. Med dagens trusselbilde må nettselskapene ha på plass reparasjonsberedskap for å møte sabotasjehandlinger. Der er ikke hele bransjen i dag. Derfor tydeliggjør vi nå disse kravene i regelverket, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Bakgrunnen for forslaget er den sikkerhetspolitiske situasjonen og målene regjeringen satte i Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025)). Energidepartementet har bedt NVE å vurdere behovet for å tilpasse kraftberedskapsforskriften til det endrede trusselbilde. I sin trusselvurdering for 2025 fremhevet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at sabotasjeaksjoner i Norge er sannsynlig, og at energiinfrastruktur er et mål.
Tidligere i år kartla NVE reparasjonsberedskapen i norsk kraftforsyning. Funnene viser at kraftforsyningen primært er dimensjonert for uvær og teknisk svikt, ikke for samtidige sabotasjeangrep. I høst varslet derfor NVE skjerpede krav til beredskap i kraftforsyningen, og det er disse som nå sendes på høring.
- Konkret betyr dette at nettselskapene må ha på plass mannskap, kompetanse og reservedeler til å gjenopprette nødvendige funksjoner og kunne stå i samtidige og alvorlige hendelser over tid, sier Lund.
Bedre reparasjonsberedskap gir økt samfunnssikkerhet
- Endringene vil medføre noe økte kostnader for nettselskapene, og dermed noe høyere nettleie. For en gjennomsnittlig husholdning vil nettleien kunne øke med 100-300 kroner i året, men det vil kunne variere mellom ulike deler av landet. De økte kostnadene må veies mot gevinsten, som er bedre samfunnssikkerhet. Vi mener at det er en forsikringspremie verdt å betale, sier Lund.
Dette blir nytt i kraftberedskapsforskriften
De foreslåtte endringene skjer i kraftberedskapsforskriften. Kraftberedskapsforskriften gjelder alle selskaper som er en del av kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). De foreslåtte endringene innebærer at disse selskapene må dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av egne risikovurderinger. Nettselskaper skal i tillegg dimensjonere beredskapen for sabotasje mot minst to anlegg, samtidig som sabotasje mot andre KBO enheter.
Endringsforslaget gir også beredskapsmyndigheten mulighet til å stille særskilte krav der det er nødvendig.
Høringsfrist 15. mars 2026
Fristen for å sende inn innspill er 15. mars 2026. Høringsinnspill er offentlige og vil bli publisert på NVEs nettsider. Etter høringen vil NVE vurdere innspillene før endelig forskrift vedtas. Det tas sikte på at revidert forskrift trer i kraft 1. juli 2026.
