Kraftproduksjonen i Gausa må ta økt hensyn til storørreten

For å ta vare på verdifullt landskap, natur og friluftsliv i og langs elva, ble Gausa vernet mot videre kraftutbygging i 1980.

Gausa huser en av flere delbestander av storørret som har svært stor verdi og er av nasjonal interesse. Storørreten i Gausa er avhengig av næringsvandring til Mjøsa, et av Norges største og mest verdifulle storørretvassdrag. Når gausaørreten har vokst seg stor i Mjøsa, skal den returnere til Gausa for å gyte. NVE har nå ferdigbehandlet to saker i Gausavassdraget, hvor hensynet til storørreten har vært viktig.

Gir tillatelse til videre kraftproduksjon i Follebu Bruk kraftverk, men på vilkår

I 2019 mottok NVE en anmodning fra flere fiske- og friluftsorganisasjoner om å kalle Follebu Bruk kraftverk inn til konsesjonsbehandling. Follebu Bruk kraftverk er et eldre, konsesjonsfritt kraftverk som produserer om lag 3,5 GWh i året.

NVE mente at kraftverket måtte kalles inn til konsesjonsbehandling, og har i dag gitt konsesjon til videre drift av kraftverket. For at fordelene med fortsatt drift av kraftverket skal være større enn ulempene, stiller NVE vilkår som gjør at miljøverdiene i vassdraget blir bedre ivaretatt.

- NVE har lagt stor vekt på at storørreten i Gausa bør ha fri og tilnærmet uhindret vandringsvei for å komme seg til og fra de viktige gyte- og oppvekstområdene oppstrøms kraftverket, sier Carsten Jensen, seksjonsleder i NVE.

NVE har derfor satt krav om helårig minstevannføring i Gausa forbi Follebu. I tillegg må Follebu Bruk kraftverk etablere en fordypning i elva hvor minstevannføringen slippes, og sikre at fisk ikke kommer inn i inntakskanalen til kraftverket.

Kravet om minstevannføring vil redusere kraftproduksjonen til Follebu Bruk med 0,44 GWh i året, og det vil påløpe kostnader til arrangement for minstevannføring og de funksjonskravene som stilles.

Reviderte vilkår for reguleringen av Raua- og Roppavassdragene

NVE har også gjennomført en vilkårsrevisjon av Hafslund Kraft sine konsesjoner for regulering av Raua- og Roppavassdragene. Disse reguleringene ligger øverst i Gausavassdraget. Raua- og Roppakraftverkene har til sammen en årlig produksjon på om lag 39,7 GWh. Kravene om vilkårsrevisjon ble fremmet av hensyn til fisk og friluftsliv.

Storørreten i Gausa kan vandre helt opp til utløpet av Raua kraftverk. Derfor anbefaler NVE at kraftverket må etablere en omløpsventil og minstevannføring som sikrer vannføring nedstrøms kraftverket. I Hynna anbefaler vi også minstevannføring for å sikre sammenheng mellom Ropptjern og Hornsjøen.

De oppdaterte kravene vil føre til en marginal reduksjon i kraftproduksjonen i Raua- og Roppavassdragene.

Miljømål om god økologisk tilstand

I den regionale vannforvaltningsplanen er det et mål om at Gausa ved Follebu skal få en bedre økologisk tilstand enn i dag. Påvirkningen Follebu Bruk kraftverk har på elva og storørret er en av hovedårsaken til at statusen ikke er der den skal være. Miljømålet skal nås innen 2027.

- Gausa er et verdifullt vassdrag med sterke miljømessige hensyn som må ivaretas. Med de vilkårene som er forutsatt for videre drift i konsesjonen, mener vi at Gausa kan nå miljømålet sitt innen 2027, sier Jensen.

Videre saksgang for Raua og Roppa

NVE har sendt sin innstilling til Energidepartementet (ED), som skal sluttbehandle saken. Dersom noen av partene har ny informasjon eller merknader til innstillingen, kan dette sendes til ED på postmottak@ed.dep.no innen 1. august 2025. ED har tilgang på alle tidligere dokumenter i saken, slik at det bare er nye forhold eller vurderinger som nå bør sendes ED.