Stor smelting har delt opp en av Norges største isbreer

Harbardsbreen er en langstrakt bre i Breheimen. Sist den ble kartlagt hadde den et areal på 22,6 kvadratkilometer. Sommerens satellittbilder viser at breen har blitt oppdelt i to større og noen mindre deler siden forrige kartlegging i 2019. Den største gjenværende delen av breen er på drøyt 14 kvadratkilometer.

« Vi har fulgt med på Harbardsbreen i flere år fordi vi har sett at breen kunne dele seg her. Vi må regne med at flere breer vil dele seg opp, og listen over Norges største breer må oppdateres når vi har gjort en ny landsdekkende kartlegging», sier Liss Marie Andreassen, breforsker i NVE.

Tidsserie av Sentinel-2 bilder i naturlige farger som viser hvordan Harbardsbreen er blitt delt i to i det midtre området. Satellittbilder fra 2019, 2023, 2024 og 2026, hentet fra Copernicus Sentinel data.

Som mange andre norske breer, har Harbardsbreen smeltet mye siden år 2000. Det har i tillegg vært flere jøkullaup fra en bredemt sjø ved breen. Det siste store jøkullaupet var i 2015, og det har vært flere mindre i senere år.

Den nederlandske hobbyfotografen Mark Reysoo besøkte den sørlige delen av Harbardsbreen i sommer. Han gjentok et bilde som NVEs Hallgeir Elvehøy tok i 1998. Bildeparet viser godt endringene fra 1998 til 2026.

Harbardsbreen i 1998 og 2026. Bildet er tatt av den sørøstlige delen; se fotopunkt på bildet under. Foto: venstre: Hallgeir Elvehøy, NVE; høyre: Mark Reysoo.

NVE bruker Sentinel satellittbilder til å følge med på breenes utvikling. Det er viktig fordi det virkelige brelandskapet kan se forskjellig ut fra eksisterende kart, slik det nå gjør for Harbardsbreen. Endringene kan gi nye muligheter for ferdselsveier, men også risiko for naturfarer som isras og jøkullaup fra nye bresjøer.

«Satellittbilder er utrolig nyttig for å se endringer på breene. De smelter mye på grunn av et varmere klima, og NVE kan overvåke minking i areal på breene med satellitten Sentinel-2», forteller Solveig Havstad Winsvold, prosjektleder for Copernicus-tjenestene i NVE.

I 2019 viste brekartleggingen én sammenhengende bre fra nord til sør (gult omriss). Nå er den sørlige delen størst, og Harbardsbreen er avsnørt flere steder (blått omriss). Photo: Før- og nå-bildene er tatt fra denne posisjonen. Jøkullaup: Her lå det tidligere en bredemt sjø som har hatt flere jøkullaup. Satellittbildet er hentet fra Copernicus Sentinel data (2026), og figuren er laget av NVE.

Bilde av Harbardsbreen, tatt 17. august 2026. Vi ser deler av den største delen i sør mot nord, og delen der Harbardsbreen nå er avsnørt vises i den røde ringen. Foto: Mark Reysoo.

«Av og til er smeltingen så stor at den er synlig fra satellittbildene innad i en sesong. Dette så vi på Nordmannsjøkelen i Finnmark der arealet av de gjenværende isrestene ble nesten halvert fra august til september under den varme perioden i nord i 2024», sier Winsvold.

Se listen over de 25 største breene i Norge i NVE rapport nr 3/2022, Breer og fonner i Norge (Andreassen, 2022) (pdf), side 24.