Publisert 19.06.2020

Snømengdene gir rekordmålinger i fjellet

Flere ganger i vinter har NVE rapportert om svært store snømengder i fjellet. Dette vises også i snømålingene som har vært gjort på breene denne våren.

Opptil ti meter snø på Engabreen: I september 2019 var 7 m av måletårnet synlig. Med staken som skal monteres på toppen er totalhøyden 10 meter. I februar er bare toppen av tårnet og staken synlig. I juni 2020 er hele tårnet begravd, og kun toppen av staken er synlig. Alle foto: NVE

Mild og nedbørrik vinter gir rekordmye snø på breene

På breene måles vinterens snømengder om våren, rett før smeltesesongen begynner. NVEs målinger av breenes massebalanse som nettopp er avsluttet viser større snømengder enn på lenge på de fleste breene.

- Det har vært en mild og nedbørrik vinter, med uvanlig mange runder med uvær fra vest. Dette har gitt svært mye nedbør på breene på Vestlandet og i Nord-Norge denne vinteren, sier Rune Engeset, som leder NVEs seksjon for bre, is og snø.

- Siden breene ligger høyt, har nedbøren stort sett kommet som snø og gitt rekordstor vinterbalanse på enkelte breer, fortsetter Engeset. Dette ser vi for eksempel på Nigardsbreen, en utløper av Jostedalsbreen. Her har vi ikke sett så store snømengder siden vi startet målingene i 1962.

NVE måler snødybde og snøtetthet på Nigardsbreen i mai. Prøver fra alle lagene i snøen måles og veies for å finne vanninnholdet.

Slike vintre kommer vi til å se flere av

- De store snømengdene i vinter betyr ikke at klimaendringene er avblåst, tvert imot. Denne typen vinter er typisk for klimaendringene vi kan forvente i vår del av verden, og vi kommer til å se flere slike vintre, sier Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling i NVE.

 Skillet mellom lavland og høyfjell kan bli mer markant

- Vi har allerede observert både økt nedbør og økt temperatur, og det gjelder også vinteren 2019/2020, sier Hisdal.

- Over snøgrensen faller den økte nedbøren som snø. Samtidig har det vært 3-5 grader varmere enn normalt. Dette gjør at snøgrensen ligger høyt. Vinterstid blir det et skarpt skille mellom lavlandet, der det er regnfullt og vått, og fjellet, der det er snørikt. Dette ser vi tydelig i Sør-Norge som har et mildere klima enn Nord-Norge. Lengst i nord har de store nedbørmengdene kommet som snø også i lavlandet, fortsetter Hisdal.

På sikt kan den økte nedbøren komme som regn

- I en “overgangsperiode” vil kombinasjonen av økt temperatur og nedbør gi noe av det samme mønsteret vi har sett i år. Går vi langt nok fram i tid kan temperaturøkningen bli så stor, at all den økte nedbøren kommer som regn både høyt til fjells og i nord, avslutter Hisdal.

Målt vinterbalanse på norske breer (foreløpige tall)

Bre 

Vinterbalanse

% av middel

Periode

Rangering

Langfjordjøkelen

2.75

121

1989-2019

2. størst

Engabreen

3.7

139

1970-2019

3. størst

Austdalsbreen

2.9

132

1988-2019

5. størst

Nigardsbreen

3.5

157

1962-2019

STØRST

Ålfotbreen

5.0

141

1963-2019

5. størst

Hansebreen

4.6

137

1986-2019

2.størst

Rembesdalskåka

3.0

147

1962-2019

5.størst

Storbreen

1.9

135

1949-2019

 

Hellstugubreen

1.2

111

1962-2019

 

Gråsubreen

0.7

96

1962-2019

 

 

Kontaktpersoner

Seksjonssjef Rune Engeset, tlf. 99038868

Direktør Hege Hisdal, tlf. 93421527

Massebalansemålinger

Massebalanse er et uttrykk for hvor mye massen til en bre endrer seg i løpet av et år. Massen til en bre varierer gjennom året, og måles (minst) 2 ganger i året. Om vinteren vil oppsamlet snø gjøre at breen legger på seg, og i løpet av sommeren vil smelting gjøre at breen taper masse.

Maksimumsmålinger gjøres seint på våren når snømengden er størst, for å beregne vinterbalansen. Da måler man hvor mye snø som har lagt seg på breen, og hvilken tetthet den har.

Minimumsmålinger gjøres sent på høsten, når smeltesesongen er over, for å beregne sommerbalansen. Da måler man hvor mye is og snø som har smeltet på breen.

Alle målinger av is og snø regnes om til vannekvivalent, for å være sammenlignbare. At en bre har positiv massebalanse et år vil si at den i snitt har lagt på seg. Negativ massebalanse vil si at breen har blitt mindre.

Utviklingen i norske breer

NVE lager faktaark årlig om utviklingen i norske breer. Oppdatert faktaark kan du bestille på denne siden.

Les mer om breer i Norge, bremålinger og resultater på våre nettsider.