NVE publiserer oppdaterte energikostnader for ulike typer kraftproduksjon
Norges vassdrags- og energidirektorat legger fram nye beregninger av hva det kan koste å produsere kraft med ulike teknologier i Norge. Det er fortsatt vannkraft og vindkraft på land som har de laveste energikostnadene, mens havvind og kjernekraft er blant de som koster mest. Kostnadene øker for de fleste teknologier, med unntak av solkraft.
– Beregningene våre viser at det fortsatt er vannkraft og vindkraft på land som har lavest energikostnad, med bakkemontert solkraft hakk i hel. Blant teknologiene med lave klimagassutslipp er flytende havvind og kjernekraft de som koster mest. Dette er teknologier med store investeringskostnader og lang byggetid, sier Magnus Buvik, seksjonssjef i NVE.
Energikostnadene for vannkraft, vindkraft på land og bakkemontert solkraft ligger alle på rundt 50 øre per kilowattime (kWh). For havvind er energikostnadene mellom 121 og 155 øre/kWh, og for kjernekraft er den 194 øre/kWh.
Energikostnad (LCOE, Levelized Cost of Energy) beskriver gjennomsnittlig kostnad per kilowattime (kWh) som kraftverket leverer gjennom sin økonomiske levetid. Dette er en metode som brukes bredt av myndigheter, næringsliv og akademia. Metoden er nyttig for å sammenligne kostnader på kraftverksnivå for ulike teknologier, men bør ikke brukes til å vurdere konkrete investeringsprosjekter eller detaljplanlegging. Det ligger en rekke generelle forutsetninger til grunn for beregningene som i virkeligheten kan variere mye fra prosjekt til prosjekt, som avkastningskrav og levetid.
– Det er viktig å understreke at beregningene vi kommer med er generelle. Metoden tar ikke høyde for alle forhold ved ny kraftproduksjon. Det er ikke tatt hensyn til verdien av kraftproduksjonen, systemkostnader, hvordan kraftproduksjon påvirker natur og miljø, eller andre forhold som at investorer kan ha ulike avkastningskrav for ulike teknologier, sier Buvik.
Kostnadene øker for de fleste teknologier
– Kostnadene har økt for de fleste teknologier de siste årene. Unntaket er solkraft hvor kostnadene fortsetter å falle, sier Buvik.
I motsetning til de andre teknologiene har solkraft fått lavere investeringskostnader, høyere brukstid og lengre levetid. Grunnen til det er blant annet sterk teknologiutvikling og storskala utbygging globalt over mange år, som har gitt mer effektive anlegg og lavere kostnader. Samlet sett reduserer dette kostnaden per produsert kilowattime.
Årsaken til høyere energikostnader for øvrige teknologier er økte utstyrskostnader, lønnskostnader og et vedvarende høyere rentenivå, samtidig som den antatte brukstiden for noen teknologier er nedjustert.
Dette koster de ulike teknologiene
Små vannkraftanlegg under 10 megawatt (MW) får en beregnet energikostnad på om lag 47 øre/kWh, mens større vannkraftverk over 10 MW ligger på 49 øre/kWh.
Vindkraft på land er beregnet til 47 øre/kWh. Datagrunnlaget for investeringskostnader er uendret siden det ikke er bygget ny vindkraft siden 2023. Økningen er drevet av indeksjustering og lavere brukstid enn tidligere anslått.
Vi har anslått LCOE for bakkemontert solkraft til om lag 53 øre/kWh, som er en nedgang på 13 øre/kWh fra 2024. Solkraft på hustak (enebolig og småhus) er estimert til om lag 113 øre/kWh, som gir en reduksjon på 16 øre/kWh.
Beregningene for solkraft på store flate tak har derimot økt med 14 øre, og er nå på 80 øre/kWh. Det som trekker opp energikostnaden er høyere investeringskostnader. Estimatet fra 2024 var basert på et ufullstendig datagrunnlag og undervurderte investeringskostnaden.
Kostnaden for bunnfast havvind er beregnet til om lag 121 øre/kWh, mens flytende havvind ligger på rundt 155 øre/kWh. Beregningene bygger på et bredt sett av kilder. Usikkerheten rundt kostandestimater for havvind er stor, særlig for flytende havvind siden det ennå ikke finnes realiserte prosjekter i kommersiell skala.
Energikostnaden for kjernekraft er estimert til 194 øre/kWh. Som grunnlag for beregningen har vi antatt ett referanseprosjekt på 1600 MW med 90 prosent kapasitetsfaktor og 10 års byggetid. Investeringskostnadene for kjernekraft er oppjustert med om lag 17 prosent siden forrige analyse, basert på oppdatert informasjon om nyere europeiske prosjekter i Frankrike, Finland og Storbritannia.
LCOE er den mest brukte beregningsmetoden
Metoden, kalt LCOE (Levelized Cost of Energy), gir oss innsikt i kostnaden for kraften, men den sier ikke noe om verdien av kraften eller påvirkning på kraftsystemet i positiv eller negativ forstand. LCOE er likevel den mest brukte metoden for å sammenligne kostnader mellom teknologier for kraftproduksjon. Kostnadene på kraftverksnivå er en viktig del av de samlede kostnadene av å bygge ut ny kraftproduksjon og et naturlig utgangspunkt for videre vurderinger.
LCOE-tall fra 2024 og 2026
|
LCOE [Øre/kWh] |
2024 |
2026 |
|
Vannkraft (<10MW) |
43 |
47 |
|
Vannkraft (>10MW) |
43 |
49 |
|
Vindkraft på land |
42 |
47 |
|
Bunnfast havvind |
116 |
121 |
|
Flytende havvind |
154 |
155 |
|
Solkraft hustak |
129 |
113 |
|
Solkraft store flate tak |
66 |
80 |
|
Bakkemontert solkraftverk > 1 MW |
66 |
53 |
|
Kullkraft |
151 |
185 |
|
Gassfyrt kombikraftverk |
125 |
133 |
|
Kjernekraft |
160 |
194 |
Bakgrunn
Energikostnader (LCOE) er et mål på gjennomsnittlig kostnad per kWh over hele levetiden til et kraftanlegg. Det hensyntar ikke verdien av kraftproduksjonen i kraftsystemet eller indirekte kostnader. I tillegg til energikostnader beregner NVE også verdifaktorjustert energikostnad. Denne størrelsen justerer energikostnaden med en teknologispesifikk verdifaktor som beskriver sammenhengen mellom pris og produksjon, noe som gir et mer nyansert bilde av verdien av kraften som blir produsert.
NVE oppdaterer kostnadsestimatene hvert andre år for ulike teknologier. Beregningene baserer seg på egne databaser, innrapporterte prosjektkostnader og internasjonale kilder. De oppdaterte estimatene brukes som et felles kunnskapsgrunnlag. LCOE-beregningene er gjort i reelle 2025-kroner, og inkluderer investeringer, drift, vedlikehold og brensel over anleggets levetid. Nedleggelseskostnader (DECEX) er ikke inkludert, fordi vi mangler sammenlignbare data for flere teknologier.
Beregningene bygger på en felles metode, med 6 prosent diskonteringsrente og teknologispesifikke forutsetninger for investeringskostnader (CAPEX), driftskostnader (OPEX), brukstid, levetid og byggetid.