NVE legger fram oppdaterte estimater for vindkraftproduksjon

– Etter hvert som vi får mer data om faktisk vindkraftproduksjon justerer vi estimatene våre på hva vi kan forvente at vindkraften vil produsere under normale forhold. Dette gjør vi for å sikre at estimatene bli mer realistiske, sier seksjonssjef i NVE, Magnus Buvik.  

Midlere årsproduksjon er et estimat på gjennomsnittlig produksjon fra et vindkraftverk med normale vindforhold. Den faktiske produksjonen vil variere med vindforhold, markedsstrategier og  vindkraftverkets nedetid. Beregningsmetodikken bidrar til at estimatene stemmer bedre med faktisk produksjon.  

Forventet årsproduksjon nedjusteres  

Tidligere anslo NVE at midlere årsproduksjon fra utbygd vindkraft i Norge var 15,9 terrawattimer (TWh). I år nedjusteres anslaget med 0,7 TWh, som gir en forventet produksjon på 15,2 TWh i et normalår. Arbeidet med korrigeringene er et pågående arbeid i tråd med at mer produksjonsdata blir tilgjengelig.  

Det er viktig å påpeke at det er den faktiske årlige produksjonen som ligger til grunn for blant annet produksjonsavgiften som utbetales til kommuner. At NVE endrer estimatene for vindkraftproduksjon under normale forhold, vil derfor ikke endre inntekter til kommuner eller staten. Det kan derimot gi bedre estimater til budsjettering.  

– Mer realistiske produksjonsestimater kan gi bedre grunnlag for budsjettering. Samtidig vil den faktiske vindkraftproduksjonen varierer fra år til år. Det er derfor viktig å være klar over at uplanlagt nedetid eller lite vind kan gi mindre produksjon, sier Buvik. 

I årets korrigering er reduksjonen i midlere årsproduksjon er størst i budområdene NO3 og NO4. Det skyldes at mange av kraftverkene i disse budområdene enten korrigeres for første gang, eller nå justeres kun basert på historisk produksjon. Justeringene for individuelle kraftverk vises i tabellen.  

Endring i middelproduksjon i GWh per prisområde.

NVE tok i bruk en ny metode i 2025 

Tidligere ble det kun brukt produksjonsestimater som eierne av vindkraftverkene leverte i detaljplan og konsesjonssøknadene. Estimatene tok ikke hensyn til degradering av turbiner, varige endringer i drift eller feil og endringer som kunne skje fra søknad til kraftverket ble satt i drift.  

Vindkraftproduksjonen har i flere år vært lavere enn forventet og det er flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan det være atmosfæriske forhold i Norden som gjør at etablerte simuleringsmetoder overvurderer produksjonen, undervurdering av isingstap, upresise vindmålinger og feil i produksjonskurver til turbiner. Det er også uvisst i hvor stor grad produksjonen synker på grunn av valg operatørene gjør knyttet til lave spotpriser og deltakelse på balansemarkeder.  

Avviket mellom midlere produksjon og faktisk produksjon varierer også mye fra vindkraftverk til vindkraftverk, noe som gjør det vanskelig å gjøre antakelser for alle vindkraftverkene samlet. Anslagene er altså preget av usikkerhet som trekker estimatene i ulike retninger. Både bransjen og NVE jobber løpende med å forbedre estimatene.  

– I fjor var første gang vi korrigerte tallene med en ny metode, og resultatet var da en reduksjon på ca. 1 TWh. Også i år nedjusteres anslagene siden vi nå har faktisk produksjonsdata for flere kraftverk og flere år, forklarer Buvik. 

Vær oppmerksom på at det vil ta noe tid før NVEs databaser er oppdatert med nye verdier for midlere årsproduksjon fra vindkraft på land.  

 Tabell: Oversikt over korrigerte kraftverk sortert etter størst korreksjon.