Publisert 03.09.2020 , sist oppdatert 13.06.2025

Aktsomhetskart for flom

NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt datasett som på oversiktsnivå viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Potensielt flomutsatte områder vises som polygon på kartet, men inneholder ikke informasjon om den årlige sannsynligheten for flom. Det kom en ny oppdatering av aktsomhetskartet i juni 2025, der en del flere bekker og små innsjøer er dekket av aktsomhetsområder.

Bruk av aktsomhetskart for flom

Formål og detaljeringsnivå

Aktsomhetskart for flom er utviklet med et detaljeringsnivå tilpasset kommuneplannivået. Kartet egner seg godt som et første vurderingsgrunnlag i:

  • konsekvensutredninger
  • risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
  • fastsettelse av hensynssone flomfare (H320) i kommuneplanens arealdel

Kartet identifiserer områder med potensiell flomfare og gir grunnlag for videre vurderinger og utredninger. Kartet viser ikke årlig sannsynlighet for flom slik et faresonekart for flom gjør.

Bruksområder i plan 

Aktsomhetskartet har to hovedbruksområder i kommunalplanlegging: 

  1. Som hensynssone flomfare (H320) med planbestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet mot flomfare i kommuneplanens arealdel.
  2. Som dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet mot flom for tiltak i sikkerhetsklasse F1 og F2, jf. TEK17 § 7-2 andre ledd når tiltaket planlegges utenfor aktsomhetsområdet for flomfare.  

Dersom tiltaket ligger helt eller delvis innenfor aktsomhetsområde for flom, må det gjennomføres en nærmere utredning av den reelle flomfaren. For tiltak i sikkerhetsklasse F3, eller tiltak etter TEK17 § 7-2 første ledd, kreves det alltid en detaljert flomfareutredning. Se mer i NVE Veileder 3/2022: Sikkerhet mot flom. Utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak 

Begrensninger i bruk

Ved bruk av aktsomhetskartet som i punkt 2 over, må det likevel gjøres vurderinger om det finnes konstruksjoner i eller langs vassdraget som kan føre til lokal oppstuving. Dette kan være bruer, kulverter eller andre tekniske inngrep/installasjoner/konstruksjoner som påvirker de hydrauliske forholdene i vassdraget. 

I en del aktsomhetsområder mangler verdier for maksimal vannstandstigning. Der slike verdier ikke er oppgitt, må det gjøres vurderinger av flomfare basert på estimat fra NVE Veileder 3/2015: Flaumfare langs bekker – råd og tips om kartlegging, side 13. 

Bruk i ROS-analyser 

Aktsomhetskartet er et nyttig verktøy i ulike typer ROS-analyser, blant annet: 

Andre forhold 

  • Stormflo er ikke inkludert i aktsomhetskartet. I elvas utløpsområder mot sjø kan stormflo medføre oversvømmelser. Faresoner for stormflo ved ulike gjentaksintervaller (20-, 200- og 1000-års) finnes i karttjenesten Se havnivå i kart. 

 Anbefalte retningslinjer og veiledere 

For vurdering av flomfare i arealplanlegging anbefales følgende: 

Oppdatering av aktsomhetskart for flom -  juni 2025

Det ble publisert en oppdatering av aktsomhetskart for flom 12. juni 2025. Nedenfor følger en del info om oppdateringen. Tekst sist oppdatert 13.06.2025.

Aktsomhetskartet for flom ble i 2025 oppdatert med en ny, mer konsekvent og konservativ metodikk for å generere en 20 meter buffer rundt avgrensningen til elver, bekker og innsjøer. For analysen ble det brukt oppdaterte, detaljerte kartdata for vanntema fra FKB (Felles KartdataBase), FKB-vann. Bufferanalysen inkluderte alle elver, bekker og innsjøer som inngår i FKB-vann, uavhengig av størrelsen på nedbørfeltet. De resulterende bufferområdene ble slått sammen med det eksisterende aktsomhetskartet for flom. Det betyr at ingen områder ble fjernet fra det eksisterende aktsomhetskartet for flom, det ble kun lagt til nye områder. Det er ikke gjort nye beregninger for maksimal vannstandstigning; verdiene fra den eksisterende versjonen beholdes slik de er. Områder som er nye og som nå har blitt lagt til aktsomhetskartet, vil derfor mangle verdier for maksimal vannstandstigning.

  • Mer konsekvent oppfyllelse av NVEs veileder 2/2011: Den nye versjonen av aktsomhetskartet for flom sørger for at aktsomhetskartet mer konsekvent oppfyller kravene i NVEs veileder 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar» (revidert 22. mai 2014) om at man minimum bør bygge 20 m fra bekker. Resultatet er likevel avhengig av kvaliteten og nøyaktigheten til FKB-vann datasettet, som varierer mye fra sted til sted og fra kommune til kommune, men som har blitt kraftig forbedret de siste årene, mye på grunn av muligheten til å forbedre datasettet basert på nasjonaldekkende 1x1 m digital høydemodell (nasjonal detaljert høydemodell, NDH).
  • Bedre fullstendighet - mange nye bekker er nå inkludert: Bruk av nyere versjon av FKB-vann har gjort at aktsomhetskartet nå inkluderer mange bekker som ikke fantes i den tidligere versjonen av FKB-vann (datert 22.06.2020) som ble brukt av det eksisterende aktsomhetskartet. Bedre fullstendighet i FKB-vann sørger for bedre fullstendighet i det nye aktsomhetskartet for flom.
  • Bekker og innsjøer med nedbørfelt også under 1 km² er inkludert: I den eksisterende versjonen av aktsomhetskartet for flom var ikke bekker og innsjøer som drenerte nedbørfelt på mindre enn 1 km² inkludert i analysene. Nå er disse inkludert i bufferanalysen og inkludert i den nye versjonen av aktsomhetskartet. Vi gjør oppmerksom på at vassdrag kan dekke områder også utenfor det som fremkommer fra aktsomhetskart for flom, se vannressursloven §2.

Til sammen har alle endringene skapt et mer konservativt kart med mange nye områder som nå er inkludert i aktsomhetskartet. Samtidig er kartet mye mer på linje med NVEs veiledere og TEK17. Selv om mange bekker og områder tidligere ikke var dekket av aktsomhetskartet, har de uansett vært dekket av NVEs veiledning slik at områdene bør ha blitt hensyntatt i plan- og byggesaker.

  • NVE har mottatt en del tilbakemeldinger på manglende fullstendighet i aktsomhetskartet.
  • Tidligere metodikk for bufferanalyse ble utført på en måte som ikke var konservativ nok. Det ble gjort forenklinger, og bufferen var basert på rasteranalyse med 10x10 m raster og med buffer som gjaldt fra midtstrek i elva, slik at den endelige bufferavstanden ofte ikke var 20 m fra elvekant og bekker.
  • Metodikken som ble brukt var mangelfull der hvor bekker og elver deler seg i bratte vassdrag og på vifter, med det resultat at aktsomhetskartet ofte kun fulgte en av sidebekkene.
  • Metodikken som ble brukt inkluderte ikke bekker og innsjøer som drenerer nedbørfelt på under 1 km².
  • Store forbedringer i både nøyaktighet og fullstendighet i FKB-vann datasettet fra 2020 til desember 2024 har gjort det nødvendig å gjøre en oppdatering. Forbedringen har blitt muliggjort med tilgangen til en digital detaljert høydemodell (NDH) for hele landet.

Datagrunnlag

FKB-vann, datert 16.12.2024, både flater og linjer

N50 kommunegrense, datert 01.01.2024

Eksisterende aktsomhetskart for flom, gyldig i tidsperioden: november 2020 – mai 2025

Metode

For å utføre disse endringene ble både Python og ArcGIS Pro brukt. Største del av GIS-analysen ble utført individuelt per kommune, og til slutt ble resultatet for alle kommunene slått sammen til et nasjonalt kartlag.

Python og ArcGIS Pro:

  1. Polygon over kommuner: det ble lagt til en buffer på 500 m ut fra kommunegrensene, for å sikre at mindre polygoner i steg 6 ikke ble fjernet på feil grunnlag.

Analyse utført individuelt for alle kommuner (steg 2-8):

  1. FKB-vann flater (elv, innsjø) og linjer (elvekant, elvbekk, flomløpkant, innsjøkant, kanalkant) ble hentet ut.
  2. En buffer på 20 meter ble lagt til polygonene og linjene som ble hentet ut fra FKB-vann.
  3. Slo sammen («merget») det eksisterende aktsomhetskartet for flom sammen med de nye bufferområdene generert fra FKB-vann.
  4. Brukte geoprosesseringsverktøyet «dissolve», som gjør at overlappende polygoner blir slått sammen til sammenhengende polygoner.
  5. Fjernet alle hull innenfor polygonene som var mindre enn 500 m², ved hjelp av geoprosesseringsverktøyet «EliminatePolygonPart».
  6. Fjernet alle polygoner mindre enn 10 000 m² (0,01 km²)
  7. Klippet det nye aktsomhetskartet mot hver kommune slik at det kun var polygonene innenfor kommunen som var igjen.

Analyse utført for hele landet:

  1. Slo sammen alle resultatkartlagene for alle kommunene sammen til et kartlag ved hjelp av funksjonen «merge».
  2. Oppdaterte attributt-tabellene. Fant vassdragsnummer ved å «joine» det nye aktsomhetskartet med laget for nedbørsfelt basert på «biggest overlap».

I den nye versjonen ble det ikke gjort endringer på verdier for maksimal vannstandstigning. Verdiene for dette og linjekartlaget har bestått slik det har vært fra før. Her kan du lese om metodikk for maksimal vannstandstigning:

Metodedokument finner du her.

Metodedokumentett ble skrevet i forbindelse med forrige oppdatering av aktsomhetskartet, som var gyldig fra 11. november 2024 fram til mai 2025.

Historiske versjoner av aktsomhetskart flom

Til i dag har det vært fire versjoner av aktsomhetskart flom som har vært gyldig. De historiske versjonene er tilgjengelig herfra. Forskjellen på disse versjonene og beskrivelse av gyldighetsperiode følger nedenfor.

Informasjon om den siste oppdateringen som kommer ut straks, gjeldende fra 12. juni 2025, finnes ovenfor.

Kort beskrevet er aktsomhetskartet oppdatert med følgende:

  • Brukt en mer konsekvent og konservativ metodikk for å generere en 20 meter buffer rundt avgrensningen til elver, bekker og innsjøer. For analysen ble det brukt oppdaterte, detaljerte kartdata for vanntema fra FKB; FKB-vann.
  • Bekker og innsjøer med nedbørfelt også under 1 km² er nå inkludert i bufferanalysen.
  • Bufferområdene ble slått sammen med det eksisterende aktsomhetskartet for flom. Ingen områder ble fjernet fra versjon 3 av aktsomhetskartet (som var gyldig i tidsperioden 23. november 2020 - 12. juni 2025).

Det var noe feilretting som ble utført på versjon 2, som resulterte i at ny oppdatert versjon etter feilretting ble publisert 23. november 2020. Metodikken og datagrunnlaget er ellers lik som for versjon 2. 

Se metodedokument for beskrivelse av metoden.

Metodikk er beskrevet i eget metodedokument.

Viktigste endringer fra versjon 1 er:

  • Bekker og innsjøer med nedbørfelt også under 1 km² er nå inkludert i bufferanalysen.
  • Analyse ble utført med forbedret nasjonal høydemodell med 10 x 10 m romlig oppløsning.
  • Bruk av FKB-vann for å generere et elvenett med midtlinje.

Analyse ble utført på høydemodell med 25x25 m romlig oppløsning.