Bakgrunn og historikk

Kraft og industriløft for Finnmark 
8. april 2023 lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, "Kraft- og industriløft Finnmark". Regjeringen viste til manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon, og har som mål å forbedre kraftsituasjonen. 

Bakgrunn 

Kapasitet i dagens nett 
I Finnmark er det store avstander og lav befolkningstetthet. Det er høyest forbruk av strøm i Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Karasjok, Vadsø og Kirkenes. Kvænangen og Adamselv kraftverk har noe magasinkapasitet, men de fleste av kraftverkene i Finnmark er vindkraftverk eller elvekraftverk uten magasinkapasitet, altså uten muligheten til å lagre kraft til senere.  Selv om vindkraftverk produserer mest i vinterhalvåret, er det ikke garantert at det blåser i den aller kaldeste timen med høyest forbruk. Nettet, og kraftsystemet som helhet, må være dimensjonert for å levere nok strøm også når det både er vindstille og stort forbruk.   

Finnmark er avhengig av å få tilført energi fra lengre sør i Norge i vinterhalvåret, gjennom den nye 420 kV kraftledningen fra Balsfjord, og fra Finland. Sett over hele året er det en balanse mellom forbruk og produksjon i Finnmark per i dag, men trenden går mot et underskudd på energi. Forbruket har økt, og produksjonen har ikke økt tilsvarende. I tillegg har strømnettet i Finnmark begrenset kapasitet. I Øst-Finnmark er det i dagens nett ikke ledig kapasitet til at nye kraftverk kan koble seg til. 

Dagens transmisjonsnett i Finnmark inkludert tiltak under bygging. Kilde: Regional kraftsystemutredning 2022-2040.

Kapasitet i planlagt nett 
Statnett har søkt om konsesjon for en ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Adamselv via Lakselv (Skaidi–Lebesby), og fra Adamselv til Varangerbotn (Lebesby–Seidafjellet). NVE har avgitt sin innstilling for Skaidi–Lebesby til Energidepartementet, der saken nå er til behandling.

Selv med de planlagte tiltakene vil kapasiteten for å knytte til mer produksjon være begrenset, se tabellen. Kapasiteten som er oppgitt i tabellen er minimum kapasitet til ny produksjon, gitt at Melkøya elektrifiseres, men uten annet nytt forbruk. Forbruk og produksjon henger sammen, og dersom det kommer mer forbruk kan det øke muligheten for å bygge flere kraftverk. Det vil avhenge av blant annet plassering, og om forbruket/produksjonen kan tilknyttes på vilkår (se begrepsliste). Tilknytning på vilkår kan også øke kapasiteten til ny produksjon selv om det ikke kommer mer forbruk. Vindkraftverkene som er planlagt/meldt/konsesjonssøkt i Finnmark konkurrerer om den samme kapasiteten. Det vil uansett kun være plass til et fåtall prosjekter. 

Tabell 1: Kapasitet til ny produksjon i Øst-Finnmark gitt ulike tiltak i transmisjonsnettet. Der kapasiteten er oppgitt felles for Adamselv og Varangerbotn betyr det at kapasiteten deles mellom stasjonene. Når kapasitet tildeles i Adamselv, vil altså kapasiteten i Varangerbotn reduseres tilsvarende, og motsatt.

Saker som ikke er en del av den samlede prosessen
I Øst-Finnmark er det gitt to konsesjoner til ny produksjon som foreløpig ikke er realisert. Dette gjelder byggetrinn to i Hamnefjell vindkraftverk og byggetrinn tre i Raggovidda vindkraftverk. 

I tillegg er det saker som ikke en del av den helhetlige prosessen, fordi de allerede var under aktiv behandling hos NVE da kraftløftet i Finnmark ble igangsatt. Dette gjelder endringssøknaden om flytting av planområdet for Raggovidda byggetrinn tre og Statnetts søknad om en ny en ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Adamselv/Lebesby. I februar 2025 sendte NVE en innstilling til Energidepartementet om kraftledningen mellom Skaidi-Lebesby. Saken er nå til behandling i departementet.

Hva er gjort så langt

I november 2023 ba NVE om å bli informert om andre, modne prosjekter for kraftproduksjon i Finnmark. Dette resulterte i at NVE ble varslet om at ytterlige 23 produksjonsanlegg var under planlegging, fordelt på teknologiene vindkraftverk, vannkraftverk, kjernekraftverk og hybridanlegg med flere produksjonsformer. Saker om kjernekraft håndteres av Olje- og energidepartementet. Det varslede kjernekraftprosjektet vil derfor ikke være en del av den videre prosessen til NVE. Til sammen mottok NVE planer om 26 kraftprosjekter i Finnmark innen fristen. Blant annet på grunn av begrenset nettkapasitet vil det kun være mulig å bygge et fåtall av disse.

Prioritering og første høringsrunde 
En oversikt over elleve vindkraftprosjekter som skulle tas med videre i prosessen ble lagt fram i juni 2024. I tillegg åpnet NVE for at det kan sendes inn en søknad om utvidelse av Alta kraftverk.

Folkemøter og konsultasjoner
11 vindkraftverk og 4 kraftledninger ble sendt på høring høsten 2024. Sammen med kommunene gjennomførte NVE ni folkemøter. Det ble også gjennomført en rekke konsultasjoner vinteren 2024 og våren 2025.

Både NVE og kommunene har konsultasjonsplikt overfor samiske interesser med grunnlag i samelovens § 4. Dette er gjort i forbindelse med høring av de elleve vindkraftmeldingene, og for nettanleggene. Etter avtale med de aktuelle partene, er konsultasjonene som gjelder vindkraft gjennomført sammen med kommunene.

Utredninger
Våren og sommeren 2025 fastsatte NVE utredningsprogram for de 11 vindkraftsakene og de to kraftledningene Skaidi–Smørfjord–Honningsvåg, og Adamselv–Kjøllefjord–Mehamn.

Neste steg i prosessen er at selskapene jobber videre med planlegging av prosjektene. Etter at konsesjonssøknadene er levert vil det bli gjennomført nye høringer og konsultasjoner, før NVE vil ferdigbehandle selve konsesjonssøknadene. For at NVE eventuelt skal kunne gi konsesjon i vindkraftsakene, må kommunene også ha vedtatt en områdereguleringsplan.