Bredemt sjø på Harbardsbreen som tømte seg mellom 20. og 24. august 2015. Foto Hallgeir Elvehøy

Et jøkulhlaup er en plutselig flom fra en bredemt innsjø. Innsjøer kan dannes langs brekanten, på eller under breen, eller foran breen der en morenerygg demmer opp elva fra breen. Når vann først begynner å renne under, gjennom eller over breen eller moreneryggen, vil smelting og erosjon utvide kanalen slik at vannføringen ut av innsjøen øker raskt. Innsjøen kan tømmes helt eller delvis i løpet av kort tid (timer til dager) slik at flommen kan bli voldsom. Slike flommer har ført til store skader. En anerkjente metode for å forhindre jøkulhlaup eller redusere skadepotensialet er å senke vannstanden i innsjøen permanent. Der innsjøen er demmet av breen kan det lages tunneler gjennom fjell. Dette har blitt gjort ved Hardangerjøkulen (Demmevatnet) og ved Austerdalsisen (Svartisen).  I morenedemte innsjøer foran breen lages forsterket overløp - gjerne i kombinasjon med permanent senking av innsjønivå. Mange steder er imidlertid slike permanente tiltak ikke gjennomførbare. I slike situasjoner er det ønskelig med realistisk og oppdatert risikovurdering samt varsling når jøkulhlaupet finner sted. Men foreløpig er utløsningsmekanismene for dårlig kjent til at sikker risikovurdering kan gjøres. 

GLOF står for Glacier Lake Outburst Flood  

Se mer om norske jøkulhlaup her.

  • Harbardsbreen i Luster, Sogn og Fjordane - observert siden 1994, store jøkulhlaup i 2010 og 2015.
  • Øvre Messingmalmvatnet ved Blåmannsisen i Sørfold, Nordland - første gang i 2001 (Rapport, Overvåking av andre jøkulhlaup) , så i 2005, 2007, 2009 (se Glasiologiske undersøkelser i Norge 2009, p 83), 2010 og 2014
  • Demmevatnet ved Hardangerjøkulen i Eidfjord, Hordaland – 2014, første gang etter permanent senking i 1937-38.
  • Tystigbreen i Stryn – observert i 2014
  • Koppangsbreen i Lyngen - første gang i 2010, to jøkulhlaup i 2012, åtte jøkulhlaup i 2013, ett jøkulhlaup i 2014.
  • Flatbrevatnet ved Flatbreen i Sogndal, Sogn og Fjordane - 2004, forrige gang i 1947.
  • Øvre Svartanutvatnet ved Søndre Folgefonna i Odda, Hordaland - observert i 2002 
  • Heiavatnet ved Svartisheibreen, Vestre Svartisen i Rana, Nordland - første gang i 1991 
  • Leirskardsvatnet ved Austre Okstindbreen, Hemnes i Norland - siste gang i 1987
  • Strupvatnet ved Strupbreen, Lyngen i Troms - siste gang i 1969

En oversikt over hendelser fram til 1954 er gitt av Olav Liestøl i "Glacier dammed lakes in Norway". Norsk geografisk tidsskrift, Bind 15, s. 122-149.

  • Sauavatnet ved Søndre Folgefonn i Etne, Hordaland
  • Brimkjellen ved Tunsbergdalsbreen, Jostedalsbreen in Luster, Sogn og Fjordane
  • Demmevatnet ved Hardangerjøkulen i Eidfjord, Hordaland
  • Austerdalsvatnet ved Østre Svartisen i Rana, Nordland
  • Øvre Mjølkedalsvatn ved Mjølkedalsbreen, Jotunheimen i Lom, Oppland
  • Skadevatnet ved Vetlefjordbreen, Jostefonn i Balestrand, Sogn og Fjordane
  • Koldevatnet, Tafjord in Valldal, Møre og Romsdal

Inventory of  glacier-related hazardous events’ utgitt av NVE i 2014 inneholder informasjon om kjente jøkulhlaup (GLOF), isras fra breer, hendelser knyttet til breers frontendring, og ulykker i forbindelse med brevandring.

Gridabase er en database med informasjon om bre-relaterte hendelser og ulykker. Databasen ble etablert i EU-prosjektet Glaciorisk (2001-03). NVE og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo deltok i prosjektet. 

Her er en oversikt over GLOFs de siste 300 år (til og med 2013).