Hva er Tilstanden i kraftsystemet?
«Tilstanden i kraftsystemet» er en fast årlig og samlet situasjonsvurdering fra NVE. Rapporten gir en status på kraftåret som har gått og NVEs forventinger om det norske kraftsystemet de neste fem årene.
Hvorfor lager NVE Tilstanden i kraftsystemet?
NVE har ansvar for å følge kraftsituasjonen i Norge og løpende vurdere forsyningssikkerheten i landet. Denne rapporten bidrar til dette ved å gi en status på tilstanden i kraftforsyningen i landet, og våre forventinger på kort sikt. Rapporten sammenstiller også en informasjon og analyser som tidligere ble publisert individuelt. Blant annet erstatter den årsrapporteringen om kraftsituasjonen som tidligere ble publisert i rapporten om fjerde kvartal, og analysen om utviklingen i kortsiktig kraftbalanse.
Hva er forskjell på kraftbalanse, kraftoverskudd/kraftunderskudd og nettoeksport/nettoimport?
Med kraftoverskudd/-underskudd mener vi faktisk kraftproduksjon minus faktisk kraftforbruk i et spesifikt år. Ved kraftoverskudd eksporterer vi mer strøm enn det vi importerer, dette kalles for positiv nettoeksport. Ved kraftunderskudd importerer vi mer enn det vi eksporterer, som blir også kalla for positiv nettoimport. En negativ nettoeskport er det same som positiv nettoimport, og det motsatte.
Med kraftbalanse mener vi årsproduksjon minus årsforbruk i et normalår. Normalår betyr at tallene er korrigert for variasjon i vær mellom ulike år. Normalårsproduksjonen og normalårsforbruket i denne rapporten er beregnet ut fra været i årene 1991-2020. Den normaliserte kraftbalansen bakover i tid vil derfor være ulik kraftoverskuddet eller -underskuddet for et enkeltår.
Tas det hensyn til en mulig innføring av «Norgespris» i framskrivningene i rapporten?
Nei, vi har ikke lagt til grunn Norgespris som en forutsetning for våre prognoser.
Hvorfor inneholder ikke rapporten framskrivning av priser?
Vi publiserer ikke prognoser for kraftpriser på kort sikt, siden vi som myndighet ikke ønsker å påvirke markedsprisene.
Hva er målet om 10 TWh energieffektivisering i bygg?
Regjeringen har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. Det er en oppfølgning av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. NVE sine beregninger viser at vi ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i 2030.
Hvorfor er kraftforbruket som brukes til å angi status på 10 TWh-målet lavere enn NVEs framskriving av kraftforbruk i bygg?
I forbindelse med 10 TWh-målet skal bygningers kraftforbruk måles ut fra deres behov for kraft fra nettet. Bruk av lokal energiproduksjon, som for eksempel solkraft på tak, og fjernvarme skal anses som redusert kraftforbruk fra nettet. Dette er definert i oppdragsbrev fra Energidepartementet til NVE.
NVEs framskriving av kraftforbruk i bygg ligger omtrent 2 TWh høyere i 2029 enn beregningen for 10 TWh-målet, siden egenbruk av solkraft og strøm til fjernvarme er inkludert i NVEs framskriving.
Er elektrifisering av Melkøya inne i vår prognose?
Nei. Vi forventer at Melkøya vil elektrifiseres etter 2029, og derfor inngår ikke dette forbruket i analysen.
Hvor finnes kraftsituasjonsdata som vanligvis publiseres i årsrapporten for kraftsituasjonen?
Vi har de seinere årene jobbet med å løpende tilgjengeliggjøre data vi bruker til våre analyser. Mye av tall og figurer vi tidligere publiserte i sammenheng med årsrapporten for kraftsituasjonen er tilgjengelig på være hjemmesider. Under er oversikt over disse.
Data for magasinstatistikk: Magasinstatistikk - NVE
Hydrologiske data (tilsig, nedbør og hydrologisk balanse): Hydrologiske data til kraftsituasjonsrapporten - NVE
Kraftpriser og kraftsystemdata (produksjon og forbruk): Kraftpriser og kraftsystemdata - NVE.
Sluttbrukerpriser: Sluttbrukerpriser og strømkostnader - NVE.
Tidligere kvartals- og årsrapporter for kraftsituasjonen: Kvartalsrapport for kraftmarkedet - NVE.