Tilstanden i kraftsystemet

I 2021 fikk vi en europeisk energipriskrise, som følge av Russlands reduksjon i gassleveransene til Europa. Lavt tilsig til norske vannkraftverk i 2021 gjorde også at magasinfyllingen var lavere enn normalt dette året, og i perioder nær historisk minimum. I sum ga dette rekordhøye kraftpriser i sørlige Norge i 2021-2022. De siste par årene har både gass- og kraftprisene falt betraktelig fra toppåret 2022, og i 2024 var de norske kraftprisene nede på samme nivå som prisene vi hadde før 2021.

Det europeiske kraftsystemet har endret seg de siste årene. Det er nå en betydelig andel uregulerbar kraft i systemet, noe som gir utslag i større prisvariasjoner. I 2024 så vi flere timer der høy sol- og vindkraftproduksjon ga null- eller negative priser i Norden og Europa. Antall timer med svært lave priser har økt også i Norge, men andelen timer med høye og lave priser var lavere i Norge enn i våre naboland. 2024 var et vått hydrologisk år, og stor tilgang på fleksibel vannkraft gjorde at Norge ble mindre påvirket av de store prissvingningene. Et stort kraftoverskudd i Norge ga nettoeksport av kraft på nesten 18 TWh gjennom året.

I 2024 hadde Norge et kraftforbruk på 137 TWh, det høyeste forbruket siden 2021. Vi forventer at forbruket vil fortsette å øke de neste fem årene.  Vi forventer at elektrifisering av transportsektoren og petroleumssektoren og flere datasentre vil drive hoveddelen av forbruksveksten. Flere av planene for batterifabrikker og hydrogenproduksjon er i det siste blitt utsatt, nedskalert eller avlyst. Dette bidrar til at anslaget for veksten i kraftforbruket nå er justert ned. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kraftforbruket.

Vi anslår at den norske kraftproduksjonen vil øke med om lag 4 TWh fram mot 2029. Vi forventer størst vekst i vann- og solkraftproduksjon, mens vindkraftproduksjonen er ventet å holde seg stabil. Selv om solkraft vokser forventer vi å være omtrent 6 TWh unna Stortingets ambisjon om 8 TWh solkraft i 2030.

Silje Jelsness