Spørsmål og svar om Status og utvikling i kraftsystemet

For datasentre som er i drift har vi oversikt over faktisk strømbruk. For kommende datasentre antar vi en brukstid på 70 % når datasenteret er i full drift. Vi har forutsatt samme brukstid som Thema Consulting har kommet fram til i dialog med bransjen i arbeidet med rapporten Økt bruk av KI krever nye datasentre — Norsk Datasenter Industri, som er laget for Norsk datasenterindustri.

Anslaget vårt for datasenter tar utgangspunkt i reservasjonsregisteret til Statnett (Statistikk om tilknytningssaker | Statnett). I tillegg følger vi ekstra med på store prosjekter som er nære idriftsettelse eller er satt i drift.

Fra tilknytningsregisteret til Statnett henter NVE ut informasjon om hvor datasentrene er lokalisert, hvor mange MW de har fått reservert og dato for reservasjon. NVE antar at ikke alt forbruk til datasentre som har fått reservert kapasitet blir realisert. Framskrivningen av kraft til datasentre gjøres i 4 trinn, hvor vi anslår i) 5 år fra reservert kapasitet i nettet til ferdig bygget datasenter, ii) opptrappingsperiode på 2-6 år avhengig av datasentertype, iii) brukstid på 70%, og iv) en vurdering av sannsynlighet for realisering basert på prosjektets modenhet.

Datasentre som ikke har fått reservert kapasitet, men står i kapasitetskø er ikke tatt hensyn til. Reservasjonsregisteret til Statnett er i konstant endring, så tidspunkt for uttrekk av data har påvirkning på framskrivningen.

Ja. Vi legger til grunn at Melkøya vil elektrifiseres i løpet av 2030, og derfor inngår dette forbruket i analysen.

Vi publiserer ikke prognoser for kraftpriser på kort sikt, siden vi som myndighet ikke ønsker å påvirke markedsprisene.

Nei, NVE har ikke tatt hensyn til Norgespris i årets rapport. I NVEs analyse og framskrivninger er framskrivingen kalibrert mot historiske trender og statistikk.  Analysen gjøres utfra tilgjengelige data frem til og med 2025.

Virkninger på strømforbruket som følge av den midlertidige strømstøtteordningen fra desember 2021 er tatt hensyn til. Ordningen med Norgespris ble tilbudt fra 1.oktober 2025, og det er ikke nok datagrunnlag til å kunne hensynta dette i analysen.

Regjeringen har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. Det er en oppfølgning av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. NVE sine beregninger viser at vi ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert strømbruk i bygg i 2030.

Ja, det skjer mye energieffektivisering i bygningsmassen, selv om Norge ikke ligger an til å nå målet innen 2030. NVE har i juni 2026 publisert tall som viser at vi bruker strøm og energi i bygninger mer effektivt. Disse finner du i rapporten: Indikatorer for energieffektivisering i bygg .

I analysen tar NVE med energieffektiviseringen som skjer med dagens vedtatte politikk og eksisterende virkemidler. Potensialet for mer energieffektivisering i Norge er betydelig større, noe NVE har pekt på i tidligere i bla NVE Diverse (2022): Underlag for langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygninger.

NVE tar med vedtatt politikk og virkemidler i framskrivingen. Flere virkemidler og trender reduserer strømbruk i bygningsmassen og er tatt med i NVE sin analyse:

• Økodesignforordningen gir betydelige besparelser gjennom krav til mer effektive elektriske apparater og LED- belysning.
• Energikrav i byggeteknisk forskrifter sikrer at nye bygg har betydelig lavere energibehov enn gamle bygg.
• Enovas støtteprogrammer skaper energieffektivisering i yrkesbygg og husholdninger.
• NVE har antatt at flere får varmepumpe og at andelen som har fjernvarme fortsetter å øke noe, slik at strømbruken reduseres.
• Det bygges flere leiligheter enn småhus, som har lavere energibehov per areal enn småhus.
• Bygningsmassen forbedres jevnlig gjennom større og mindre rehabilitering når det gjøres nødvendig vedlikehold og tiltak for å spare energi.

NVE tar også hensyn til at energibehovet øker som følge av befolkningsvekst og at det blir færre personer per husholdning.

Andre trender i samfunnet som påvirker hvor mye strøm som brukes i bygg, tas hensyn til ved at startpunktet i framskrivingene kalibreres mot statistikk. NVE ser på utviklingstrender fra statistikken de siste årene, slik som energibruk per person og bruk av ved per husholdning.

Datasettet og modellen som er brukt til å framskrive strømbruk i bygg i analysen ligger åpent tilgjengelig på GitHub sammen med dokumentasjon av metodikk og forutsetninger.

«Status og utvikling i kraftsystemet» er en fast årlig og samlet situasjonsvurdering fra NVE. Rapporten gir en status på kraftåret som har gått og NVEs forventinger om det norske kraftsystemet de neste fem årene. Tidligere har vi kalt rapporten for "Tiltstanden i kraftsystemet". 

NVE har ansvar for å følge kraftsituasjonen i Norge og løpende vurdere forsyningssikkerheten i landet. Denne rapporten bidrar til dette ved å gi en status på tilstanden i kraftforsyningen i landet, og våre forventinger på kort sikt. Rapporten sammenstiller også en informasjon og analyser som tidligere ble publisert individuelt. Blant annet erstatter den årsrapporteringen om kraftsituasjonen som tidligere ble publisert i rapporten om fjerde kvartal, og analysen om utviklingen i kortsiktig kraftbalanse.

Med kraftoverskudd/-underskudd mener vi faktisk kraftproduksjon minus faktisk kraftforbruk i et spesifikt år. Ved kraftoverskudd eksporterer vi mer strøm enn det vi importerer, dette kalles for positiv nettoeksport. Ved kraftunderskudd importerer vi mer enn det vi eksporterer, som blir også kalla for positiv nettoimport. En negativ nettoeskport er det same som positiv nettoimport, og det motsatte. 

Med kraftbalanse mener vi årsproduksjon minus årsforbruk i et normalår. Normalår betyr at tallene er korrigert for variasjon i vær mellom ulike år. Normalårsproduksjonen og normalårsforbruket i denne rapporten er beregnet ut fra været i årene 1991-2020. Den normaliserte kraftbalansen bakover i tid vil derfor være ulik kraftoverskuddet eller -underskuddet for et enkeltår.

Vi har de seinere årene jobbet med å løpende tilgjengeliggjøre data vi bruker til våre analyser. Mye av tall og figurer vi tidligere publiserte i sammenheng med årsrapporten for kraftsituasjonen er tilgjengelig på være hjemmesider. Under er oversikt over disse.

Data for magasinstatistikk: Magasinstatistikk - NVE

Hydrologiske data (tilsig, nedbør og hydrologisk balanse): Hydrologiske data til kraftsituasjonsrapporten - NVE

Kraftpriser og kraftsystemdata (produksjon og forbruk): Kraftpriser og kraftsystemdata - NVE.

Sluttbrukerpriser: Sluttbrukerpriser og strømkostnader - NVE.

Tidligere kvartals- og årsrapporter for kraftsituasjonen: Kvartalsrapport for kraftmarkedet - NVE.