Publisert 28.01.2009 , sist oppdatert 07.06.2023

088/3 Strynevassdraget

Vernegrunnlag: Anbefalt type- og referansevassdrag. Strynevassdraget har sine kilder inn mot vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet.

Øvre del av vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, aug. 2006)

Vestlandsvassdraget grenser mot vannskillet mellom Øst- og Vestlandet utgjør sentrale deler av et variert og kontrastrikt landskap med stor påvirkning fra breer. Store verdier er knyttet til de mange elvene i foss og fossestryk som kommer ned de bratte fjellsidene og videre til Strynevatnet i dalbunnen, før utløpet i fjorden. Viktig for friluftslivet. Urørthet. Utfyller nasjonalpark ned til fjorden.

Fjellområdene omfatter den nordvestlige del av Jostedalsbreen, Strynefjellet og Vikafjellet. Vassdraget har flere hovedelver som renner ut i Strynevatn; Glomsdøla gjennom Glomdalen fra nord, Stryneelva i Videdalen hvor hovedveien over til Skjåk går, Sunndøla i Sunndalen og Erdalselva i Erdalen. Til disse drenerer flere sideelver. Stryneelva renner ut i Innvikfjorden ved Stryn, innerst i Nordfjorden.

Strynevatn er en langstrakt dyp fjordsjø, bare 29 moh. Ellers har feltet få innsjøer. Fra Strynevatn renner hovedelva gjennom en bred jordbruksdal til utløp ved tettstedet Stryn innerst i Nordfjorden.

Flere elver, blant annet Videdøla, Sunndøla og Erdalselva er sterkt brepåvirket og karakterisert ved stor sommervannføring, liten vintervannføring og stor sedimenttransport. Sedimenttransporten har resultert i mange og godt utviklede fluviale formelementer som delta, elvesletter og sandurer. Slike geofaglige former er svært instruktive og forteller hvordan landskapet formes og dannes. Særlig verdifulle geologiske forekomster finnes i Sunndalen. Det er også knyttet store naturfaglige interesser til bunnsedimentene i Sygneskardvannene. I Erdalen ligger morener og breavsetninger fra isavsmeltingsperioden og flere aktive sandurer.

Vegetasjonen er preget av store lokalklimatiske variasjoner på grunn av de store høydeforskjellene og brepåvirkningen. Vegetasjonen spenner fra pionersamfunn nær breen til varmekjær edellauvskog ved Strynevatn. Et av Norges største edellauvskogreservater, Flo, med alm-lindeskoger, frodig og artsrik undervegetasjon og et rikt fugleliv, ligger på nordsiden av Strynevatn. På sandurene i Erdalen finnes en instruktiv vegetasjon som viser ulike suksesjonsstadier; flompåvirket gråorskog, vierkratt og mosedominerte pionersamfunn.

Vassdraget har en spesiell ferskvannsfauna og Stryneelva opp til Strynevatn er en svært god lakseelv. Naturfaglig er Strynevassdraget blant de rikeste og mest varierte på hele Vestlandet. Stort artsmangfold, stor spennvidde av naturtyper og relativt moderat tekniske inngrep gjør at særlig sidevassdragene i Glomdalen, Sunndalen og Erdalen har stor referanseverdi.

De særmerkede fosselandskapene, brefallene og de steile fjellene står i sterk kontrast til den grønne, frodige vegetasjonen. De irrgrønne innsjøene og elvene gir landskapet stor opplevelsesverdi. Flere av de sentrale oppstigningsrutene til Jostedalsbreen går opp fra sidedalene.

Stryn er rik på kulturminner. Noen av de fineste stølsdaler i fylket finnes her. Kløvveien Sunndal-Rauddalen og den gamle Strynefjellsvegen er viktige kulturminner knyttet til ferdsel. Her er også et særpreget kulturlandskap.

Jostedalsbreen nasjonalpark dekker Jostedalsbreen og de øvre deler av Sunndalen og Erdalen. Deltaet i fjorden er utbygd til industri og bebyggelse. Deler av utløpselva er forbygd.

Fotoside:

088-3_Strynevassdraget_Strynevatnet_fotoside.pdf

Fakta

Fylke: Vestland
Kommune: Stryn
Vernetidspkt: 1993 (Vp IV)
Vassdragsnr: 088.Z
Areal: 537 km² 
Største vann: Strynevatnet: 23,0 km², 29 moh.
Høydenivå: ca 1900 - 0 moh