Hva betyr ”målepunkt ID”?

Alle strømmålere i Norge har et unikt identifikasjonsnummer som kalles ”målepunkt ID”. Dersom du ønsker å finne din målepunkt ID er denne oppgitt på strømregningen. Dersom du ikke har tatt vare på strømregningen kan du få opplyst din målepunkt ID fra nettselskapet. Din målepunkt ID står normalt ikke på strømmåleren. På strømmåleren vil du trolig finne målernummeret, men dette er ikke det samme som målepunkt ID.

Hvor ofte kan man lese av strømmåleren?

Alle målepunkter skal leses av minimum én gang i året. Målepunkter for husholdningskunder med forventet årlig forbruk over 8 000 kWh skal leses av hver tredje, hver andre, eller hver måned. Innenfor disse rammene er det nettselskapet som bestemmer hvor ofte strømmåleren skal leses av. 

Dersom kunden ønsker å lese av måleren oftere, er det anledning til dette. Nettselskapet er pliktig til å ta hensyn til disse avlesningene ved fakturering.

Regelverket knyttet til dette spørsmålet finnes i forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (forskrift om måling, avregning mv.) § 3-3

Har jeg noen plikt til å lese av strømmåleren?

I utgangspunktet er det nettselskapet som plikter å sørge for at måleren din blir avlest. Gjennom nettleieavtalen du har med nettselskapet stilles det normalt krav til at du selv skal lese av måleren og sende avlesning til nettselskapet.

Dersom du ikke leser av måleren, kan nettselskapet stipulere forbruket ditt. Da risikerer du imidlertid at nettselskapet stipulerer et forbruk som ikke samsvarer med det faktiske forbruket, og at du derfor blir avregnet for feil forbruksmengde. For å sikre en mest mulig riktig avregning er det derfor viktig å sende inn måleravlesninger.

Kan jeg skifte kraftleverandør når jeg bor i et borettslag eller liknende som har fellesmåling?

Borettslaget eller lignende vil inngå en avtale med en kraftleverandør på vegne av alle kundene, og én enkelt kunde vil normalt ikke ha anledning til å skifte leverandør.

Hvordan skifter man kraftleverandør, og hvor lang tid tar det?

Dersom du skal skifte kraftleverandør må du ha følgende informasjon om ditt kundeforhold til nettselskapet:

  • Målepunkt ID
  • Navn og postadresse
  • Anleggs- og fakturaadresse, dersom denne er forskjellig fra postadresse

Målepunkt ID skal være oppgitt på din faktura fra nettselskapet. Dersom du ikke har tatt vare på denne fakturaen, kan du få oppgitt din målepunkt ID ved å ta kontakt med nettselskapet.

Alternativt kan den nye kraftleverandøren gis fullmakt til å innhente din målepunkt ID fra nettselskapet. Så snart du har den nødvendige informasjonen, kan du inngå avtale med den leverandøren du ønsker. NVEs regelverk setter krav til at slik avtale skal være skriftlig. Det åpnes imidlertid for at det også kan inngås avtale via Internett. Oversikt over kraftleverandører og deres priser finner du på Forbrukerrådets sine Internettsider, strømpris.no/.

Etter at avtale er inngått med den nye leverandøren, vil denne sende melding til nettselskapet om leverandørskiftet. Slik melding må sendes til nettselskapet senest 6 dager før leverandørskiftet skal gjennomføres. Nettselskapet gir beskjed til din gamle leverandør om at de vil miste kunden, og gir beskjed til deg om at måleren må leses av på datoen for leverandørskiftet. Det er normalt ikke nødvendig å si opp avtalen med din gamle kraftleverandør, da dette gjøres ved at nettselskapet sender melding om leverandørskiftet til den gamle kraftleverandøren.

Dersom du har en kraftleveringsavtale med bindingstid (for eksempel en fastprisavtale) bør du imidlertid ta kontakt med leverandøren din før du skifter kraftleverandør. Dette for å klargjøre om du kommer i et erstatningsforhold til den gamle leverandøren ved å skifte til en ny leverandør.

Finnes det en oversikt over kraftpriser?

 Ja, Forbrukerrådet har oversikt over kraftleverandørenes priser på sine hjemmesider, http://www.strømpris.no/

Denne oversikten gjelder for de leverandørene som leverer kraft til et sett standard avtalevilkår. Disse er tilgjengelige på Internett: ”Standardavtale for kraftlevering”. Har du spørsmål om kraftleverandørers avtalevilkår, bør du kontakte den enkelte leverandør.

Hvilke regler gjelder mellom meg og kraftleverandøren min?

Når du har inngått nettleieavtale med nettselskapet, står du fritt til å velge hvilken kraftleverandør du ønsker å få levert strøm fra. For å bli kunde hos en leverandør, må du skrive under på at du aksepterer tilbudet og avtalevilkårene til denne leverandøren. Så fort du har gjort dette, vil avtalevilkårene du har akseptert regulere hvilke regler som gjelder i forholdet mellom deg og kraftleverandøren.

Kraftleverandørene bruker, i likhet med nettselskapene, de samme vilkårene overfor alle forbrukerkunder. Forbrukerombudet har også forhandlet frem et sett med standardvilkår med bransjen, som i stor grad benyttes av de forskjellige leverandørene. Enkelte leverandører har imidlertid fastsatt sine egne særvilkår som enten avviker fra vilkår i standardvilkårene eller kommer i tillegg til disse. Dersom leverandøren har fastsatt egne vilkår, gjelder disse i stedet for eller i tillegg til standardvilkårene.

Dersom du synes at leverandøren din bruker særvilkår som er urimelige, kan du klage til Forbrukerombudet. Avtalevilkårene til kraftleverandøren kan du få ved å henvende deg til dem eller ved å lese på hjemmesidenes deres. Teksten til standardvilkårene som Forbrukerombudet har forhandlet frem med bransjen kan leses på: http://forbrukerombudet.no/assets/1058/kraftleveringsavtale.pdf Se for øvrig svarene på de forskjellige spørsmålene under ”kraftleveranse”.

Hva skjer hvis jeg ikke har noen kraftleverandør?

Dersom du ikke har noen kraftleverandør, plikter nettselskapet å levere kraft til deg. Dette følger av energilovens § 3-3. Slik pliktlevering er ment som en midlertidig ordning inntil du inngår avtale med en kraftleverandør, og prisen ligger normalt høyere enn hva du kan få hos en kraftleverandør.

Dersom du havner på leveringsplikt har nettselskapet plikt til å informere deg om hvilke leverandører som leverer kraft i deres nettområde.

Har du spørsmål knyttet til nettselskapenes leveringsplikt, bør du først ta kontakt med ditt nettselskap. Dersom det er nødvendig med ytterligere avklaringer, bør du ta kontakt med NVE.

Hvilke kraftleveringsavtaler finnes?

Generelt kan du velge mellom tre hovedtyper kontrakter: Kontrakter med fast pris for en avtalt periode, kontrakter med standard variabel pris og kontrakter basert på markedspris med påslag.

Uavhengig av hvilken av disse kontraktstypene du velger, anbefaler Forbrukerombudet og bransjen at du benytter standardavtalen for kraftlevering når du inngår kontrakt med kraftleverandører. Avtalen er tilgjengelig på Internett: ”Standardavtale for kraftlevering”.

En fastpriskontrakt er en avtale om en fast pris på kraft over en periode, for eksempel ett år. Avtaletiden vil normalt være fra tre måneder til tre år. Konkurransetilsynets oversikt viser kontrakter med 1 og 3 års varighet. I perioden hvor avtalen gjelder, kan du som kunde normalt ikke skifte leverandør uten å risikere å få et erstatningsansvar overfor den gamle leverandøren. På den annen side er leverandøren forpliktet til å levere strøm for den avtalte prisen, uansett hva som skjer med kraftprisen i markedet. Dette gir deg som kunde en ”forsikring” mot høye strømpriser og bør vurderes av husholdninger som har en stram økonomi og trenger forutsigbare regninger.

I tillegg til prisen for kraften man forbruker, krever noen leverandører også et årlig fastbeløp.

Fastpriskontrakter kan sammenliknes med fastrentelån. Kraftprisen blir da tilsvarende renten på lånet. Dersom den flytende lånerenten i snitt ligger høyere enn fastrenten, vil man tjene på en fastrente. Tilsvarende vil man tape på fastrente dersom den flytende lånerenten i snitt ligger under fastrenten.

Standard variabel kraftpris har tradisjonelt vært den mest utbredte kontrakttypen i Norge, selv om andel kunder med denne kontrakten har falt merkbart i de siste årene. Dersom du aldri har foretatt noen endringer på avtalen med din leverandør, er det mest sannsynlig en slik avtale du har. Prisen på standard variabel kraftpris varierer basert på utviklingen i kraftmarkedet. Imidlertid plikter leverandørene å informere om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Dette skjer som oftest ved annonsering i aviser og ved publisering på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt. Kontraktene har ingen direkte oppsigelsestid, men det tar normalt tre til fire uker å skifte fra en leverandør til en annen.

Noen leverandører krever et fast beløp i tillegg til det variable leddet som er knyttet til forbruket.

Påslag markedskraft er en avtale om at prisen følger markedsprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg til markedsprisen må du betale et påslag. Nord Pool er en nordisk kraftbørs hvor prisen fastsettes time for time. På grunn av overføringsbegrensninger kan prisen i perioder bli forskjellig i forskjellige områder.

Nord Pool opererer med en systempris som bestemmes ut fra et ideelt marked uten overføringsbegrensninger, og områdepriser når det er interne begrensninger i markedsområdet. Det er Statnett som systemansvarlig som til enhver tid definerer en områdeinndeling som grunnlag for en eventuell områdeprising innenlands.

Leverandører vil normalt benytte områdeprisen for området der kunden bor. Leverandørene på Konkurransetilsynets oversikt skal benytte gjennomsnittsprisen hver måned, slik den settes ved Nord Pool. Det er derfor i utgangspunktet kun påslaget som skiller to leverandører fra hverandre.

Når en kraftleverandør skal beregne referanseprisen, tar den utgangspunkt i gjennomsnittet av prisen for en avtalt tidsoppløsning (månedsoppløsning er vanligst) på Nord Pool i det området kraftuttaket skjer;og legger til 25 prosent merverdiavgift. I tillegg til referanseprisen kommer leverandørens påslag.

Hvilken type kontrakt bør jeg velge?

Det kan være vanskelig å avgjøre hvilken type avtale du bør velge. Det viktigste du bør tenke på er romsligheten i husholdningsbudsjettet. Har du en stram økonomi som ikke tåler svingninger fra måned til måned, bør du vurdere en fastprisavtale. Har du en litt romslig økonomi, bør du vurdere en avtale hvor prisen kan endre seg i takt med markedet.

Årsaken til dette er hvilken risiko du tar. Velger du en flytende pris, tar du all risiko for prissvingninger i markedet. Du betaler mindre om prisene faller og betaler mer om prisene stiger. Velger du i stedet en fastprisavtale må du regne med å betale litt ekstra for å slippe å bekymre deg for prissvingninger. Fastpris gjør at prisen du betaler er den samme, uavhengig av om prisene i markedet blir høyere eller lavere.

Hvordan beregnes det hvor mye jeg skal betale?

Ved avregning av kunder som ikke timemåles, stiller NVE krav om at nettselskapet skal benytte justert innmatingsprofil (JIP). JIP representerer gjennomsnittsprofilen for alle kunder som er tilknyttet nettet i ditt nettområde, og som ikke måles time for time.

Når nettselskapet fakturerer deg for nettleiens variable ledd, er faktureringen basert på forbruksprofilen (JIP) som nettselskapet har laget for ditt nettområde. Har de ikke mottatt melding om målerstand fra deg, bruker de denne profilen, samt historiske data for anlegget ditt for å beregne hvor mye du skal betale.

Kraftleverandørene står i utgangspunktet fritt til å bestemme om de også ønsker å bruke den samme profilen som nettselskapet, eller om de vil lage sin egen profil, som for eksempel er basert på et gjennomsnitt av nettselskapenes forskjellige forbruksprofiler i de nettområdene kraftleverandørene har kunder.

Dersom kraftleverandøren ikke benytter den samme profilen som nettselskapet ditt, har de plikt til å opplyse om hvilken profil de bruker for å beregne fordelingen av forbruket (§ 6 i forskrift av 7. juni 1996 nr 666 om prisopplysning ved transport og salg av elektrisk kraft).

Hvor finner man informasjon om kraftleverandører og deres priser?

De kraftleverandørene som følger standardvilkårene mellom Forbrukeromårdet og bransjen, har plikt til å melde inn sine priser til Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet har derfor mye informasjon om prisene og betalingsvilkårene til de fleste kraftleverandørene i Norge. Denne informasjonen finner du på www.strømpris.no, eller ved å henvende deg til Forbrukerrådet som er ansvarlige for prisoversikten.

For mer omfattende informasjon om den enkelte kraftleverandør bør man kontakte den enkelte leverandør.

Kan kraftleverandøren kreve forskuddsbetaling?

I utgangspunktet står kraftleverandør og kunde fritt til å avtale betalingstidspunktet. Dersom kraftleveranse og nettleie faktureres felles, stiller imidlertid NVE krav til at det skal faktureres etterskuddsvis på bakgrunn av avlesning. Dette kravet gjelder imidlertid kun for fakturering av husholdningskunder med forventet årsforbruk over 8 000 kWh. For andre typer kunder kan det avtales at det skal betales forskuddsvis også når kraft og nettleie faktureres felles.

Hvordan sier jeg opp en strømavtale?

Avtalen din med kraftleverandøren kan som hovedregel sies opp kostnadsfritt når du måtte ønske det. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å gi beskjed til en ny leverandør om at du ønsker å bli kunde hos dem. Etter at du har skrevet under avtale med den nye leverandøren, vil leverandøren gi melding til nettselskapet ditt om at leverandørskiftet skal gjennomføres. Nettselskapet informerer deretter den gamle leverandøren din om at du sier opp avtalen du har hatt.

Dersom du har inngått en avtale hvor det er krav om at du skal være kunde en viss periode (for eksempel en fastprisavtale), står du imidlertid ikke fritt til å skifte leverandør kostnadsfritt. Har du inngått en slik avtale, bør du ta direkte kontakt med leverandøren for å si den opp.
Bransjen og Forbrukerombudet er enige om at slike avtaler skal kunne sies opp mot at du erstatter det direkte økonomiske tapet som leverandøren får ved at du bryter avtalen. Her er det imidlertid noen leverandører som har fastsatt egne vilkår som regulerer retten til å si opp avtalene. Du må derfor undersøke hos leverandøren din om det finnes slike særvilkår og hva de eventuelt sier. (Se § 5-1 i standard kraftleveringsavtale)

Hva skjer med kraftleveringsavtalen dersom du flytter?

Ved flytting kan du alltid si opp avtalen med kraftleverandøren din med 15 virkedagers varsel, selv om det dreier seg om en fastprisavtale med bindingstid. Leverandøren kan i slike tilfeller ikke kreve at du betaler noen erstatning på grunn av oppsigelsen (§ 5-1 i standard kraftleveringsavtale). Det er viktig at du finner deg en ny kraftleverandør og at denne sender melding om leveringsstart til nettselskapet senest seks dager før leveringsstart. En slik melding skal inneholde målepunkt ID, dato for leveringsstart og sluttbrukers fødselsdato.

Ønsker du å beholde kraftleveringsavtalen selv om du flytter, må du undersøke med kraftleverandøren om denne kan levere på din nye adresse. Flytter du innenfor samme kommune vil ikke dette være noe problem. I dette tilfellet er det viktig at kraftleverandøren sender melding om leveringstart til nettselskapet senest 15 dager etter dato for leveringsstart. En slik melding skal inneholde målepunkt ID, dato for leveringstart, sluttbrukers fødselsdatom og sluttbrukers navn og postadresse.

Hvordan kan kraftleverandørene markedsføre avtalene sine?

Forbrukerombudet har utarbeidet retningslinjer for hvordan leverandørene kan markedsføre strømavtalene sine. Retningslinjene bygger på kravene som følger av markedsføringsloven og forskriften om prisopplysning ved salg av elektrisk kraft. De viktigste kravene Forbrukerombudet stiller til markedsføringen, er at all informasjon om priser og øvrige vilkår skal være korrekt og fullstendig. Det er for eksempel ikke lov å reklamere med at man har en lavere pris enn konkurrentene uten at dette kan dokumenteres og det er samme type avtale man sammenligner.

Mer informasjon om Forbrukerombudets krav til leverandørenes markedsføring finner du her.

Hvilke ordninger finnes ved betalingsproblemer?

Så fort du ser at du vil få betalingsproblemer bør du selv kontakte dine kreditorer og foreslå løsninger. I de aller fleste tilfellene vil du uten problemer få til en løsning med kreditorene dine. Det er egne lover og regler for inndrivelse av krav, samt klageordninger dersom disse ikke overholdes.

I tillegg finnes det hjelpeordninger for å ordne eventuell gjeld. Hva du bør gjøre når du får problemer, dine rettigheter ved inndrivelse, og informasjon om ordningene kan du lese her: http://forbrukerportalen.no/filearchive/betaling_av_gjeld.pdf

Det viktigste å være oppmerksom på er imidlertid at jo tidligere du selv tar skritt for å finne løsninger, jo bedre. På denne måten kan en unngå en del ubehageligheter. Dersom du trenger hjelp, er det mulig å få gratis råd og veiledning hos kommunen. Hjelp kan også fås hos namsmannen, alternativt gjennom fri eller rimelig juridisk bistand.

Kan man få delt opp strømregningen?

Man har ingen lovbestemt eller avtalebasert rett til å få delt opp regningen. Normalt vil det likevel være mulig å komme til en avtale om dette i særlige tilfeller. Noen leverandører tilbyr månedlige faktureringer, eller aksepterer at du på eget initiativ innbetaler et månedlig beløp.

Hvem kan gi råd og veiledning hvis man får betalingsproblemer?

Forvaltningen har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Etter sosialtjenesteloven plikter i tillegg sosialtjenesten å gi opplysning, råd og veiledning, eventuelt henvise til andre som kan hjelpe.

Sosialtjenestens veiledningsplikt omfatter bl.a. veiledning knyttet til disponering av inntekt, og råd og veiledning for å ivareta de forpliktelsene som den enkelte må ivareta i sitt boforhold. For personer som får problemer med å betale en strømregning, vil for eksempel sosialtjenesten kunne bistå i kontakten med kraftselskapet for å få i stand en avtale om oppdeling av strømregningen.

Kan man få hjelp til å betale strømregningen?

Økonomisk stønad til å betale løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår i lov om sosial tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 om stønad til livsopphold. Det lokale NAV kontoret har plikt til å ta med nødvendige utgifter til strøm og oppvarming i utgiftsgrunnlaget ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad. Økonomisk stønad er en subsidiær ytelse for den enkelte. Slik stønad er også en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at den enkelte i utgangspunktet skal utnytte alle inntekter og inntektsmuligheter før stønad gis. Det lokale NAV kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov. I tillegg til inntekts-, utgifts- og formuesforhold, kan det lokale NAV kontoret ta hensyn til søkerens helsemessige og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en helhetsvurdering. Hensynet til at det er barn i familien vil tillegges vekt i en slik vurdering. Nærmere informasjon finnes i rundskriv I-34/2001.
Rundskrivet er tilgjengelig på:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv/2001/i-342001-sosialtjenesteloven-kapittel-5.html?id=108835.

Ved henvendelse til det lokale NAV kontoret vil du kunne få informasjon og veiledning i forhold til din konkrete situasjon.

Hvilke regler gjelder for inkasso?

Inndrivelse av forfalte krav er hovedsakelig regulert i inkassoloven og inkassoforskriften. Blant annet er det lovbestemt satser (p.t. er inkassosatsen 530 kroner) for gebyr og salær som kan legges til hovedkravet, samt frister for utsendelse av varsler. Det er også regulert hvordan krav det er tvister om skal håndteres. Slike krav skal som hovedregel ikke inndrives ved inkasso.

Mer informasjon om reglene kan leses på Forbrukerportalen

Dersom du skal klage på inkassoinndrivelsen har Forbrukerrådet utarbeidet en klageveileder, hvor du får hjelp til å formulere et brev til fordringshaver/inkassator. Klageveilederen åpner du her:

Dersom du ikke når frem på egen hånd overfor inkassoselskapet, kan du rette en klage til Inkassoklagenemnda.

Hva skjer hvis kraftleverandøren går konkurs?

Dersom du har betalt inn forskudd (à konto), er det vanligvis små muligheter for en forbruker å få penger tilbake ved en konkurs. Det er de som har sikkerhet for kravet sitt som vil bli prioritert. For å ha mulighet, må du imidlertid rette et krav til bobestyrer for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bostyrer får du vite ved å kontakte Sorenskriveren eller Byfogden i distriktet eller byen strømleverandøren sogner til. Alternativt vil du også finne informasjon om dette i Brønnøysund-registrene http://www.brreg.no/.
Dersom du ikke finner ut hvem som er oppnevnt som bostyrer kan du sende kravet til strømleverandørens adresse, da post automatisk vil bli levert til bostyrer.

Netteieren er forpliktet til å levere deg kraft, slik at du ikke blir uten strøm i huset. Prisen på denne kraften er imidlertid ofte høyere enn hos en kraftleverandør, og du bør snarest inngå ordinær avtale med en kraftleverandør.

Jeg har skiftet kraftleverandør, men får ikke sluttoppgjør fra min gamle kraftleverandør. Hva gjør jeg?

Dersom du ved leverandørskifte har penger til gode hos den gamle kraftleverandøren og denne somler med sluttavregningen, kan du kreve at leverandøren betaler forsinkelsesrente etter de alminnelige reglene i lov om renter ved forsinket betaling (rentel.). I følge § 2 i renteloven kan du kreve forsinkelsesrente når kravet du har mot leverandøren ikke innfris ved forfall. Spørsmålet blir da når man skal si at ”forfallstidspunktet” for ditt krav om tilbakebetaling fra kraftleverandøren er. Omkring 3 uker etter avslutning av avtaleforholdet bør anses som rimelig. Etter dette tidspunktet vil du kunne kreve forsinkelsesrente fram til kraftleverandøren gjør opp for seg.
Se lovens regler for nærmere vilkår og beregning av renten: http://www.lovdata.no/all/hl-19761217-100.html

Kan nettselskapet/kraftleverandøren stenge strømmen?

Nettselskapet ditt kan stenge strømmen dersom det foreligger et vesentlig betalingsmislighold. For at et betalingsmislighold skal kunne sies å være vesentlig, må det dreie seg om et betydelig avvik i betalingen fra det som er avtalt. Noen ukers for sein betaling av en regning fra nettselskapet kan åpenbart ikke karakteriseres som vesentlig betalingsmislighold. Gjentar det seg at man er for sein med betalingen, får dette betydning i vurderingen. Nettselskapet kan ikke stenge strømmen dersom dette kan medføre fare for liv og helse (§ 7-1 i standard nettleieavtale).

Før nettselskapet kan stenge, skal de ha sendt ut stengevarsel (§ 7-2 i standard nettleieavtale).

Kraftleverandøren kan ikke stenge strømmen. Ved betalingsmislighold kan kraftleverandøren si opp kraftleveringsavtalen, men kan ikke stenge strømmen. Dersom kraftleverandøren sier opp avtalen med kunden, vil kunden få levert strøm fra nettselskapet i henhold til nettselskapets leveringsplikt inntil nettselskapet eventuelt stenger strømmen i henhold til avtalebetingelsene beskrevet ovenfor.

Hvor mye av strømprisen utgjør forbruksavgiften?

Avgiftssatsen fremkommer i Stortingets årlige vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1. Satsen for alminnelig forbruk i 2009 er 10,82 øre/kWh. Alle husholdninger i Finnmark og Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord (tiltakssonen) i Nord-Troms er fritatt for avgift.

Fritak for mikrokraftverk og energigjenvinningsanlegg

Elektrisk kraft som er produsert i mikrokraftverk (generator med merkeytelse under 100 KVA) eller energigjenvinningsanlegg er fritatt for avgift i de tilfeller det skjer en direkte levering til kunden. Med direkte levering menes at det er inngått en avtale mellom produsenten og kunden.

Hvem krever inn forbruksavgiften?

Det er nettselskapet som fakturerer deg for forbruksavgiften. Avgiften er inkludert i den ordinære fakturaen du får fra nettselskapet. Nettselskapet er ansvarlig for innbetaling av avgiften til Tollvesenet.


Fakta

På denne siden finner du all informasjon om måleravlesning, leverandørskifter, strømavtaler, fakturering, betaling og stenging av strøm.